Da jeg var liten ville jeg bli astronaut

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut, selv om jeg var hun lille jenta som aldri ville ta karusellene på tivoli. Enten var jeg ei skikkelig pyse, eller så var jeg bare utrolig smart. Jeg visste at vi ikke kom oss noe sted av å snurre rundt på den måten.
I natt kom den første […]

Trafikalt grunnkurs

Vi sitter rettet mot en tavle, det er som Ã¥ være tilbake pÃ¥ skolen igjen. Kjørelærer-personen har gÃ¥tt ut for Ã¥ hente mer kaffe, han fungerer bedre som barrista enn som kjøre-foreleser. Utenfor er det en skjerm som viser kollisjoner. Plastikkdukker kjører inn i vegger og brekker nakken. De knekker som pepperkaker. Kollisjonsputene spruter ut […]

Metteur en scène

I juni 2010 skal hele KHiO samles her, i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka.
«Hun forteller deg hva hun drømmer om - og det er kanskje enda mer privat enn hva som skjer med deg i det virkerlige livet.»
Dette sa Virrvarr om meg under Tordenbloggens første runde. Folk liker Ã¥ lese om drømmer! Det er bra, […]

Binka trenger din stemme!

Hjertet hamrer fortere. Et elefanthjerte hamrer saktere, men selv dét dundrer en del når en ny pulje står klare for avstemning på Tordenbloggen. Er jeg med i denne? Er jeg? Er jeg? Jeg scroller ned, og ned, og ned, og der er jeg! Elefantzonen. Du-dunk!
I dag kan du stemme pÃ¥ meg *ta-daa!* (og mange andre […]

E der någen i Aberdeen? del III

SÃ¥ var det denne Aberdeen-saken min. Det gÃ¥r urovekkende tregt. Jeg klarer ikke helt Ã¥ finne melodien som jeg vil bruke. Ja, for alle vet at selv journalistikk er som Ã¥ skrive musikk. Jeg tror noe av problemet er at saken er sÃ¥ personlig for meg. Og selv om den ferdige artikkelen skal være et […]

Pose?

Nei takk! Jeg har handlenett!
PÃ¥ fredager, i den lokale dagligvarebutikken, er det egne posepakkere. Sikkert fint for de slitne som kommer rett fra jobb, og som i tidenes løp har trukket seg lengre og lengre ned i verdens kaninpels og sluttet Ã¥ undre seg over den magiske flosshatten som verden kommer fra. Jeg er helt […]

Å flyte på havet

Nå har jeg ikke blogget på lange tider. Jeg tenker det er på tide å vende tilbake. Det har virket så overflødig å brøle skriftlig i offentligheten i det siste. Jeg har ikke hatt ord. Den rytmen som vi vanligvis bruker når vi skriver, den har ikke vært der.
Alt flyter. Det føles som om jeg […]

«Aftenbladet merker at Kari Sabine Malmin har noe på hjertet.»
Stavanger Afteblad, 28/09-2007
«At the Closerie des Lilas I sat in a corner with the afternoon light coming in over my shoulder and wrote in my notebook. The waiter brought me a café crème.»
Ernest Hemingway
Bloggurat

Personlighetstype

Click to view my Personality Profile page

«It's all the same urge, the same expression, the same message. Some day, it might come out graphically, another day, it'll come out in words.»
Lawrence Ferlinghetti

Elefant på restaurant

Når en elefant med bein i nesa blir lei av å bli beglodd i en fornøyelsespark, tar den seg gjerne en tur på restaurant. Men når middelaldrende fruer er ute på byen samtidig, er det fort gjort å komme til skade for å løpe dem ned.

Det var en restaurant i Sør-Koreas hovedstad som fikk det ærverdige besøket av de store snabeldyrene i dag. Riktignok gjennom vindusveien, som ikke ble oppfattet som en elegant entré blant restaurantens kelnere.

Så snart elefantene hadde kommet seg innenfor restaurantens fire vegger, begynte de med ominnredningen, og kastet stoler og bord til sides for å gjøre klar til dans på det nylanserte dansegulvet.

Det sies at servitørene ikke var så glade i å danse, og fant det dermed best å gjemme seg inne på toalettet så lenge.

Da elefantene hadde stelt i stand noe liv på restauranten, bar det ut i gatene igjen. De koste seg mens de løp om kapp i trafikkerte gater, var på epleløst i diverse hager, før en av elefantene ved et uhell kom til skade for å løpe ned en 52 år gammel dame.

- Plutselig åpenbarte det seg en elefant fra ingensteds og dyttet henne med snabelen. Hun falt ned på bakken og jeg hoppet for å komme meg unna, forklarte venninnen.

For øyeblikket befinner fruen seg på sykehus, og den klumsete elefanten lover å sende blomster og de varmeste unnskyldninger og bedringsønsker. Dyret uttaler senere at det han egentlig mente å gjøre, var å hilse på den fine damen siden han syntes hun hadde så flotte sko.

Snart kom politiet og noen særdeles fristende gulrøtter som ledet inn i en kasse som umiddelbart ble lukket og sendt tilbake til fornøyelsesparken.

Elefantene ser på utflukten som en hyggelig miljøforandring og gleder seg til å komme tilbake ved en senere anledning. Men da lover de å ikke hilse på noen.

Link: VGs vinkling av saken

binka på twitter