Da jeg var liten ville jeg bli astronaut

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut, selv om jeg var hun lille jenta som aldri ville ta karusellene på tivoli. Enten var jeg ei skikkelig pyse, eller så var jeg bare utrolig smart. Jeg visste at vi ikke kom oss noe sted av å snurre rundt på den måten.
I natt kom den første […]

Trafikalt grunnkurs

Vi sitter rettet mot en tavle, det er som å være tilbake på skolen igjen. Kjørelærer-personen har gått ut for å hente mer kaffe, han fungerer bedre som barrista enn som kjøre-foreleser. Utenfor er det en skjerm som viser kollisjoner. Plastikkdukker kjører inn i vegger og brekker nakken. De knekker som pepperkaker. Kollisjonsputene spruter ut […]

Metteur en scène

I juni 2010 skal hele KHiO samles her, i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka.
«Hun forteller deg hva hun drømmer om - og det er kanskje enda mer privat enn hva som skjer med deg i det virkerlige livet.»
Dette sa Virrvarr om meg under Tordenbloggens første runde. Folk liker å lese om drømmer! Det er bra, […]

Binka trenger din stemme!

Hjertet hamrer fortere. Et elefanthjerte hamrer saktere, men selv dét dundrer en del når en ny pulje står klare for avstemning på Tordenbloggen. Er jeg med i denne? Er jeg? Er jeg? Jeg scroller ned, og ned, og ned, og der er jeg! Elefantzonen. Du-dunk!
I dag kan du stemme på meg *ta-daa!* (og mange andre […]

E der någen i Aberdeen? del III

Så var det denne Aberdeen-saken min. Det går urovekkende tregt. Jeg klarer ikke helt å finne melodien som jeg vil bruke. Ja, for alle vet at selv journalistikk er som å skrive musikk. Jeg tror noe av problemet er at saken er så personlig for meg. Og selv om den ferdige artikkelen skal være et […]

Pose?

Nei takk! Jeg har handlenett!
På fredager, i den lokale dagligvarebutikken, er det egne posepakkere. Sikkert fint for de slitne som kommer rett fra jobb, og som i tidenes løp har trukket seg lengre og lengre ned i verdens kaninpels og sluttet å undre seg over den magiske flosshatten som verden kommer fra. Jeg er helt […]

Å flyte på havet

Nå har jeg ikke blogget på lange tider. Jeg tenker det er på tide å vende tilbake. Det har virket så overflødig å brøle skriftlig i offentligheten i det siste. Jeg har ikke hatt ord. Den rytmen som vi vanligvis bruker når vi skriver, den har ikke vært der.
Alt flyter. Det føles som om jeg […]

«Aftenbladet merker at Kari Sabine Malmin har noe på hjertet.»
Stavanger Afteblad, 28/09-2007
«At the Closerie des Lilas I sat in a corner with the afternoon light coming in over my shoulder and wrote in my notebook. The waiter brought me a café crème.»
Ernest Hemingway
Bloggurat

Personlighetstype

Click to view my Personality Profile page

«It's all the same urge, the same expression, the same message. Some day, it might come out graphically, another day, it'll come out in words.»
Lawrence Ferlinghetti

Pladask for Zen Micro

Jeg er hardbarka iPod-fan og slakter som regel alt som prøver å snike seg foran vår stilrene venn. Likevel er det en spiller utenfor Apple-slekten som jeg simpelthen ikke kan motstå.

Apples suksess vil ingen ende ta, selv om andre mp3-spiller-produsenter gjerne upper seg. For en stund siden kom Creative Zen Micro på markedet og ble gjennomskuet som en mulig rival for Apples iPod som kanskje ikke lenger er den ledende designspilleren. Creative Zen Micro er nemlig farlig lekker…

Spilleren er hardiskbasert, akkurat sånn som iPod, og har særlig blitt sammenliknet med iPod Mini. Det er ikke uten grunn. Zen Micro innfrir nemlig gjerne de samme mp3-spiller-kravene som potensielle iPod Mini-kunder har; Hendig størrelse og lagringsplass som ikke er av de aller mest gigantiske, men heller ikke på kun et par hundre MB. Creatives iPod-rival har imidlertid en lagringsplass på 5 GB, noe som er 1 GB eller noen hundre flere låter mer enn iPod Mini.
Men heisann - der ser det jammen ut som Creative har overtaket. Men artikkelens ende er fortsatt ikke nær…

Jeg har som sagt virkelig fått øynene opp for Creative Zen Micro, og vil igjen minne om at det fortsatt er en mp3-spiller jeg snakker om når jeg legger til at dette er en fryktelig sjarmerende spiller. I butikker hvor de selger sånt som dette her er det nemlig nettopp denne som lyser opp bakom glassvinduer med sine livlige fargekombinasjoner og tiltrekkende form.

Og form er viktig. Her scorer kanskje Creative nok et poeng i å ha tilført spilleren sin runde kanter, noe som jeg mener mangler på iPod mini. Mini-versjonen i iPod-familien har nemlig, av en eller annen merkelig grunn, ikke fått de samme runde formene som de andre familiemedlemene har. Likevel blir iPod Minis design ofte omtalt som “sexy” av oppslukte entusiaster. Creative Zen Micro er til sammenlikning kanskje mer “søt”.

Når man videre går i dybden på teknologiske duppeditter er brukervennlighet noe man vet å sette pris på. Dette kan jeg på ingen konstruktiv måte uttale meg om når det gjelder Zen Micro. Men ut ifra inntrykket jeg har fått av å ha undersøkt den ved hjelp av øynene, har jeg kommet frem til at iPods navigering i form av det trykkfølsomme klikkhjulet er mye mer veldesignet og lekkert enn det Creative har snekret sammen på Zen Micro. Her har vi trykkbare overflater likt som på iPod Mini, men som er plassert på en måte som gir et mer rotete og mindre delikat inntrykk. Applaus til iPod Mini her.

Ellers skal Creative visstnok ha gjort det lett å finne frem i menyvalgene, og lagt til en ekstra funksjon - radio. Ikke det at radio er helt livsnødvendig, siden det sjelden er noe interessant å høre på der (etter min mening), men radio kan være brukbart i visse tilfeller, og da støtter altså Creative Zen Micro dette.

Som en konkluderende oppdagelse kan jeg som en sterk iPod-tilhenger og iPodist nå innrømme at iPod begynner å få konkurrenter. Creative Zen Micro er en fristende sak og virker absolutt som et lovende alternativ til iPod. Jeg har falt pladask. For en fin spiller!

Én kommentar / RSS

  1. ephedra yellow jackets - 7. november, 2007

binka på twitter