Slipp Jimmy Fri
Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var litt engstlig for animasjonsfilmen Slipp Jimmy Fri. Ikke på grunn av elefanten vel? Jo - nettopp på grunn av elefanten!
Sammen med filmskaper Christopher Nielsens usensurerte trøtte typer var jeg litt bekymret for hvilke ufine elefantvitser som skulle dukke opp. - Og aller mest engstlig for hvordan en stakkars animasjonselefant skulle bli fremstilt som narkoman. Hvilke riper ville skrapes i elefantartens elegante varemerke? Et tilsynelatende truende konsept… Men vet du hva? Rent elefantmessig er Slipp Jimmy Fri faktisk en ganske søt film!
Måten Jimmy titter på oss fra kinolerretet med de slitne, røde øynene sine. Og det befriende øyeblikket der han strekker snabelen sin opp mot solstrålene gjennom et ulappet hull i den falleferdige sirkusstallen. Når han rømmer fra det skrekkelige sirkuset og roter seg bort i villmarken. Treffer en munter elg som steller med sin nye snabelvenn og tappert får ham opp på beina igjen. Og når resultatet av elgens barmhjertighet omsider slår seg ut i full blomst, og Jimmy velter seg ren og lykkelig i en vanndam ute i den norske villmarken. Akkurat i det øyeblikket er det som om Walt Disney har blandet seg inn som manusforfatter, og den silkemyke sukkersmaken kjennes langt nedover svelget.
Men filmens barskhet kommer snart til sin rett når det blir klart for et rått møte mellom de skeive medkarakterene. Alle som en er de ute etter å redde Jimmy eller seg selv - på en eller annen måte.
Samemafia, en gjeng med stright-edgere, narkoforbrytere og elgjaktere med gevær. Det er da det skjer grotesk-humoristiske ting som får selv en bløthjertet tilskuer som meg til å flire. Geværskudd avfyres og treffer en skalle i samemafiaen. En småvokst hund blir most og et pinnsvin blir påkjørt av dyrevernere. Blodet spruter, og vi ler - ikke fordi vi er kaldhjertet, men fordi hele konseptet er så usannsynlig absurd at det ikke er vits i å dra paraleller til virkeligheten og begynne å tvile. Ikke akkurat nå, i hvertfall.
Slipp Jimmy Fri er så leken og frisk at det er enkelt å henge med på notene når de helsprø scenene har sin entré. Men så er det de menneskeligere karakterene da, som er så levende og ekte at man skulle tro at de var tatt ut fra virkeligheten. Da kan det være grunn til å sammenlikne med virkeligheten, selv om det er åpenbart at Slipp Jimmy Fri har overdrivelse som sitt favoritt-virkemiddel.
15-årsgrensen er på sin plass, men til tross for vold, sex og ufint ordbruk er Slipp Jimmy Fri en forbløffende intelligent filmsatsning som opplyser like mye som den harselerer. Underholdende, dristig og nyskapende - men slettes ingen familiefilm.