En liten kjekkas

Joda, jeg måtte nesten flire litt selv når jeg komponerte den overskriften der. “Kjekkas”. Det høres jo ut som en person. Og det er det kanskje!

Vel, “personlighet” blir vel et riktigere ord å bruke når det er snakk om hva jeg hadde lyst til å undersøke nærmere for å bli kjent med Apples nye Mac. Dere vet godt at jeg ikke er av den typen som løper rundt og babler om RAM, GHz og fluene vet hva annet som gjerne kan få plass i samme kategori. Det er alle de andre tankene som flyr rundt tekniske duppedingser som dette jeg har som vane å ta fatt i. Og joda, jeg har gjort meg opp noen meninger om nykommeren MacBook også.

MacBook, ja. Den lille Macen uten “pro” bakom navnet sitt slik som storebroren. Den navnforkortede utgaven er ikke overraskende et designmessig vidunder i en ellers flott familie, sier jeg. Men nå er det da heller ingen hemmelighet at jeg er fullstendig hodestups forelska i Apples design. Den positivt motatte Intel-prosessoren har også fått plass oppi nykommeren som en positiv substans i en ellers liten og kul kjekkas.

Det er MacBook som tar plassen til iBook. Og når man ser hvor utviklingen av disse har tatt veien er det kanskje ikke så veldig merkelig navnlig sett. MacBook er nemlig så bok-aktig som det kan få blitt! Den er så hendig og sjarmerende at man nesten får lyst til å klemme den. Og det kan man. Man kan klemme den hvite versjonen - og faktisk så har man også muligheten til å klemme tilsvarende i svart, som er den design-fancy hyggeligheten Apple har valgt å tøffe seg litt med.

Og jeg blir begeistret, jeg! Men når sant skal sies var akkurat dette riktignok før jeg hadde sett den mørke maskinen med egne øyne, men bare tenkt på den fristende designtanken som sang “svart iBook” i ørene mine.

Da bildene kom, oppfattet jeg ikke den svarte iBooken som mer enn en svart maskin som det nesten ventet å se det ikke helt deilige operativsystemet Windows på når man løftet skjermen. Og Windows, dét er jeg ferdig med! Skal jeg ha Mac, så skal jeg ha Mac for alle penga, og da må jeg si at jeg foretrekker hvitt. (Litt merkelig av meg egentlig, for jeg digger de svarte iPodene!)

Jeg var forresten ikke helt fornøyd med fargen på den sølvfargede MacBook-storebroren “MacBook Pro” heller da den ble lansert tidligere i år. En hvit MacBook Pro derimot hadde vært selve Binka-himmelen. MacBook-lillebroren er dessverre ikke det.

Hvorfor? Jo, nå skal du høre; For meg må en data dekke visse kreterier for at jeg skal kunne drive på med det jeg driver på med på data: Design og skriving. Hadde jeg trengt en egen “skrivedata” eller vært en verdensberømt forfatter som vasset i penger hadde jeg nok tatt imot MacBook med åpne armer. Men slik som ståa er nå synes jeg 13”-skjermen den har er alt for liten til å designe på hvis man ønsker en langvarig behagelig opplevelse.

Jeg beklager, MacBook, men jeg tror jeg går for MacBook Pro når jeg skal gå til inkjøp av Mac. Det vil si, det er fullt mulig at jeg skifter mening når jeg møter deg i Macbutikken. Men selv om det kanskje skulle vise seg at du ikke var Macen for meg likevel, er det likevel ikke snev av tvil om at, MacBook, du virkelig er en liten hjerteknuser. (Steikje banana, det ble nesten litt super-poetisk)