Elefantzonen 6 år!

Elefantzonen, min kjære
… blogg!

Gratulerer så mye med 6-årsdagen. Hvis du hadde vært en person, kunne du ha lest seg selv nå. Det synes jeg er litt stort, og jeg er veldig stolt. Jeg legger ikke skjul på det. Da du dukket opp inni hodet mitt for nå 6 år siden, var jeg 12 år. Nå er jeg 18. Da var jeg 12! Jeg var på randen til å bli tenåring, og en dag fant jeg plutselig ut at jeg digget elefanter og data så inderlig at jeg skulle mikse dem sammen til et tidsfordriv jeg selv etter altså seks år, og velsådet, fortsatt skulle holde på med. Egentlig begynner det å bli så lenge siden nå at jeg faktisk ikke helt husker hvordan det i det hele tatt falt meg inn. Jeg tenker nå at det må ha vært en fantastisk følelse, begynnelsen på noe nytt, noe stort, noe som faktisk skulle bety veldig mye etterhvert. Men egentlig tror jeg ikke jeg tenkte så mye på fortiden og fremtiden da som jeg gjør nå. En hjemmeside; det er da ikke noe følelsesforbundet. Men det er det. Nå. Er det sært? Du har vært der gjennom alle de årene jeg fant ut hvem jeg var. Så derfor er du kanskje den jeg er. Eller den jeg har blitt. Du, Elefantzonen, er i mange tilfeller et fundament på hvordan mange mennesker ser på meg. Ikke alle, dessverre, men mange. Du forteller hvem jeg egentlig er. En blogg, hvor en ellers nokså innadvent jente, ganske åpenhjertig kan formidle ellers ueksponerte følelser. Oss to. Elefantzonen og Binka. Binka og Elefantzonen.

Du er meg, og jeg er deg. Jeg ER Elefantzonen. Du er min megafon ut i verden. Du har alltid vært der, som om du dukket opp av deg selv. Som om det var meningen. Men du hadde ikke eksistert uten meg - og hvem hadde jeg vært uten deg, Elefantzonen? Du har lært meg det jeg kan, du har iallfall holdt det gående, Elefantzonen, du har latt meg skrive, utfolde seg grafisk, kle deg om i ulike layouter, lært meg til å lære meg selv, designe, kode, forandre. Folk har lest og kommentert. Jeg har blitt kjent med mange, mange har blitt kjent med meg, gjennom deg, og kanskje det ennå sitter noen der ute som leser i smug, leser MEG, for JEG er Elefantzonen, men jeg vet ikke hvem de er. Og på sett og vis kan jo det være fint nok. Jeg er overalt! Og jeg vet det ikke selv en gang. Jeg finner en viss glede i det. Og alt er på grunn av deg. Elefantzonen.

Jeg vil takke alle nye og gamle lesere.
Jeg vil spesielt takke Jakob som uoppfordret tilbyr seg å gjøre avansert programmeringshjelp og oppdatering av WordPress når spammen øker og sikkerheten minker. Med hans kunnskap er den tekniske tryggheten alltid stabil slik at jeg kan nå ut til DEG. Takk og pris.
Jeg vil takke deg som kommenterer, særlig emelie som varmer mitt bloggende hjerte med sin ufattelig ivrige og intelligente kommenteringsfrekvens. En stor takk sendes også til Fie, Rina og Aina for at de også nærmest har gjort meg avhengig av sine inspirerende livstegn. Jeg er veldig takknemlig.
Det siste året har også Elisabeth Ice Cream og Leselama vært fast inventar i kommentarfeltet, selv om jeg i det siste har merket meg deres fravær og er litt lei meg for det. Men takk skal de likevel ha.

Takk også til Devendra Banhart fordi hun har bevist at blogging kan få en til å oppdage sine klassekameraters egentlige jeg.

Og selvfølgelig takk til Henrik.

Takk også til DEG og alle dere for at du leste dette, og for at du inspirerer meg. Ikke nøl med å skrive kommentarer, jeg er interessert i å høre fra dere alle, uansett hva dere har å si!
(Hva kan i det hele tatt være mer pretensiøst enn å publisere kjærlighetsbrev til bloggen sin?)

Takk, mine kjære lesere, for at dere leser. Takk til Internett som gjør dette mulig. Og for all del; kom tilbake. Elefantzonen sover aldri…

(Se de gamle Elefantzonen-designene jeg publiserte i forbindelse med Elefantzonens 3-årsdag i 2005)