Gutten med den blå lua

Gutten med den blå lua går fort. Han er stressen og travel og runder svingen han har rundet så mange ganger før med en rutinert snert mens jenta siger blygt bakom de andre av ren refleks. Ufortrolig med hva ellers hun skal gjøre … Det hadde plutselig slått henne at det var i dag han hadde sagt han skulle jobbe. Han hadde sagt at han har så mye å gjøre, og så skal han jobbe i morgen, attpåtil! I morgen er i dag. Da han ikke står bak disken 15:37 vet hun det er fordi han ikke begynner før 16:00. Kjenner hun ham rett, er han presis. Blikket kryper i retningen det ikke bør. De andre sier bare at det beste kanskje ville være å ikke se. Det er tross alt ikke derfor hun er her … Egentlig har hun mest lyst til å gå inn, si hei, som en alminnelig jente, kjøpe den nye plata til Lykke Li* og gå ut igjen. Men hun gjør det ikke, for hun er ingen alminnelig jente, og dette er for henne ingen alminnelig situasjon. Det usikre stikket i mellomgulvet gjør henne blek og nummen. En gang hadde hun visst at han ville blitt glad uansett. Men ikke nå, nå vet hun ikke, ikke etter det som er blitt sagt … Det er rart hvordan ting hender, og endres; fortrenges, og til slutt glemmes helt.

* Fant nettopp ut Lykke Lis «Youth Novels» ikke er i salg før 11/2.