Devendra Banhart: Jeg har kjøpt en liten ting til deg
Binka: Har du?
Devendra Banhart: Ja. Værsågod
Binka: Takk
[senere]
Elefant 1: Hvor er vi?
Elefant 2: Jeg tror vi er kommet til Elefantzonen!
Elefant 1: Ikke vær for optimistisk nå
Elefant 3: Jo men vi har det- se, der er Binka!
Elefant 2: Awesome
Elefant 3: Binka!
Elefant 2: Binka!!
Binka (ser seg rundt)
Elefant 1: Binka!!!
[enda […]
Dette er en skikkelig kosepost. Den skal handle om film, de filmene som hittil, ved dags dato - 16. mai 2008 - har gitt meg noe spesielt, og rørt meg betydelig. Jeg ser ikke så veldig mye film. Når jeg først finner en jeg liker, kan jeg nemlig se den i evigheter. Om igjen og […]
Jeg liker å sykle. Jeg liker å sykle på stien mellom trærne. Særlig når solstrålene sniker seg mellom greiene, gjennom bekken, som sykler gjennom seg selv, da liker jeg å sykle. Jeg hører på Beirut og sykler. Noen ganger sykler jeg fort, andre ganger litt saktere, henter alle disse inntrykkene, slik at jeg kan skrive […]
Grunnen til at jeg sliter sånn med å skrive teatermanus, er at jeg prøver å finne på en historie som aldri er blitt fortalt før. Og siden drama snakker i bilder, og jeg snakker med ord (det er denne fascinasjonen for bokstavene, klangene på ordene som snakker) låser jeg meg fast, snubler i banaliteten til […]
Hvor mange russeknuter jeg har? Lurer du virkelig på det? Skal jeg svare? Okei, jeg har ingen russeknuter. Null! Fredag morgen hadde jeg egentlig tenkt å gjøre noe med dette da jeg ankom en time før skolestart (vi begynner kl. 9 denne dagen) for å tilbringe en time i et tre. Enkelt, tenkte jeg. Været […]
Kjell Askilsens novellesamling Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten er den beste boka som er kommet ut i Norge de siste 25 årene, sier Dagbladet. Gratulerer, Kjell. Men hva skjer med det intetsigende omslaget? Dette er hva som i disse dager hender når jeg tar saken i egne hender i et ørlite skoleprosjekt:
I skrivende stund […]
En liten fiktiv prosatekstidé som dukket opp da jeg ventet på toget:
Det var en varm dag. Jeg lå ute på gresset og så skyene drive forbi. Noen lignet på elefanter, andre på spøkelser. Det var midt på lyse dagen, så jeg ble ikke redd- tok bare en ny slurk av den iskalde flaska med eplesaft […]
6 kommentarer
“Mitt” motto, og fine musikken, nå ble jeg glad:)
Helene
1. apr 08 kl. 22:03
Oi. Da er det i alle fall ikke bare jeg som faller av nå og da.
Trine.
2. apr 08 kl. 02:31
Jeg skulle ønske jeg også var impulsiv, og gjorde det jeg ville, eller det jeg trodde var best for meg akkurat NÅ. Noen gang er det som om jeg vandrer rundt uten mål og mening, og jeg vet ikke hva jeg vil engang. Meh. Jeg vil også ditche skolen og dra til Amsterdam for å sykle langs kanalen og sitte på hustak. MEH
Vutarie
2. apr 08 kl. 21:29
Bra musikk :D tror vi alle faller av, akkurat nå føles det som om jeg har falt av min verden eller vei, ser på den men kommer meg ikke opp igjen av en eller annen grunn
Galithralia
5. apr 08 kl. 13:48
Åh, det er slik vi vil at Paris skal være. For tiden leser jeg “Verden av i går” av Stefan Zweig. Lån boken på biblioteket og les, om ikke hele boken, så i hvert fall det han skriver om Paris i kapittelet ‘Det evig unge Paris’. Men hele boken er bra, altså.
Thomas Berg
11. apr 08 kl. 12:05