Interrail
Tenk deg at lyset forsvinner. Helt mørkt. Alt forsvinner, rives ut av hendene på deg; varmen, maten, vannet. I butikkene er det ikke mer mat igjen, alt er stengt; som visket ut fra jordas overflate, som om det aldri virkelig har eksistert. Tenk deg dette. Tenk så på deg selv i en sådans situasjon. Du. Hva vil du gjøre? Du vil fortsatt være her. Jeg også. Vi vil bare ha hverandre og kreativiteten vår igjen. Hva skal vi gjøre?
Jeg og Devendra Banhart satt på kaféen AlleTiders i Sandnes da to unge menn var på vei forbi, men valgte heller å sette seg ned med oss for å prate om livets store mysterier.
De kunne ha vært totalt ukjente, men det var de ikke - ikke helt. Jeg skal ikke lyve, for det gjør jeg ikke, så selv om jeg ikke kjenner dem så godt, ler jeg høyt og sier gjerne hvorfor: «For noen raringer dere er!» De hopper to centimetre fra setene sine. Det er visst typisk polsk ærlikhet, dette her, fikk jeg høre, selv om det bare er blodet mitt som er halvt polsk, og ikke sinnet, trodde jeg. Godt jeg skal på språkkurs i Krakow i sommer, da, så blir den usensurerte polakken jeg visstnok innehar litt mer autentisk.
«Polen, Krakow; vi skal på Interrail i sommer, vi vet ikke hvor vi skal - men vi vet én ting, og det er at vi iallfall skal til Krakow!»
«Jeg skal også til Krakow i sommer. Når skal dere?»
«Skal i juli»
«Juli? Jeg er også i Krakow i juli»
Krakow er en fin by, kanskje min favoritt. Her skulle de komme seg på en måte så skranglende eventyrlig som ved interrail!
Interrail sier meg lite. Nyromantisk nok er dette et ord jeg forbinder med stor frihet, bohemer, og et hav av minneverdige opplevelser til fremtidige noveller og poesi. Jeg forbinder også interrail med noe lille meg ikke bare kan legge ut på sånn uten videre. Kanskje aldri. Ulikt de to kompisene, er jeg jente. Jeg har denne fornemmelsen av at to venninner alene ute i det store Europa er en anelse mer risikabelt enn det er for to kompiser. Kanskje det er det som er meningen. Kanskje det skal være risikabelt. Det skal nok det. De to frasto både fra planlegging og sikkerhet, og skulle ikke ha med seg en krone. Den eneste planen var å leve fra hånd til munn, skrive skuespill og spille gitar. Men hva med overfall, ran, knivstikk, mord, blod, ulykker, skinneavsporing, sykdom. Jeg vil ikke dø.
Men jeg skulle gjerne reist på Interrail en gang.
«Hvordan kjøper dere billett?»
«Kjøper interrailbillett»
«Interrailbillett?»
«Ja»
«Hvor mye koster det?»
«3000,-»
«Men … hvordan funker det?»
«Du kan reise rundt i Europa, hvor du vil, med tog i en hel måned med en billett»
«Som et slags busskort altså?»
(ler) «Ja, som et slags busskort!»
«Kult»
Men tenk deg nå igjen, at lyset forsvinner, at alt svartner, vi er helt alene, vi har intet annet enn oss selv.
Akkurat da streifer det meg en tanke:
«Ehm … Går toget ennå?»
9 kommentarer
Interrail høyrest fantastisk ut.
Eg er glad du skriver masse igjen. :D
Nøve
6. mai 08 kl. 06:47
Den typen interrail de to raringene skal på, er nok en litt uvanlig, fantastisk, romantisk og eventyrlig form for interrail.
De fleste, har jeg lest, drar på interrail på en litt tryggere måte. Planlegger. Følger de typiske rutene. Men det virker jo også litt kjedelig, og dra dit alle andre drar fordi det er der brosjyren sier det er best, når man først har sjansen til å reise akkurat hvor man vil.
Kafonga
6. mai 08 kl. 20:19
Jeg har så inderlig lyst til å reise på interrail! Tenk å slippe alt man har i hendene og bare gjøre akkurat hva man vil, akkurat hvor man vil, med akkurat hvem man vil? Jeg tror ingenting høres mer fristende ut. Og vi er jo så heldige at vi bor i vakre, varierte Europa. Jeg vil ta en sekk på ryggen og reise. Nå.
Men så er det jo det du sier, den farlige delen. Det er den som holder meg tilbake. Jeg er en pyse, og i min verden har jeg jo all slags grunn til å være det. Noe annet jeg plages av er at det er så vanskelig å tisse - for mens gutter kan gjemme seg i en bakgate, er det slik at de fleste jenter klarer seg best på et toalett. Da må jeg velge mellom å være dehydrert eller hele tiden å måtte lete opp et sted å tisse.
Jeg føler at mine bekymringer kanskje ikke er de bekymringene alle andre har.
Trine.
7. mai 08 kl. 05:49
Tenk om interrail hadde blitt vanlig sommerferie igjen? Det var jo det på 70-tallet. Nå reiser folk på venninneturer til Tyrkia, de typiske turiststedene.
Klart det kan skje ting, men det kan det i Norge også. Og på interrail er du aldri alene, men i Norge går du sikkert gatelangs på kveldstid og tror at du er trygg. Du må aldri la frykt hindre deg i oppleve verden.
Syns du skal tenke mer på interrail. Det høres kjempespennende ut. :)
Fie
7. mai 08 kl. 11:32
Nøve: Jeg er glad DU er glad jeg skriver masse igjen:)
Kafonga: Å, jasså? Interessant at du bringer inn flere syn. Jeg ville ikke fylt noen brosjyre, nei. Jeg føler meg ikke tiltrukket av typiske turiststeder.
Trine: Enig! Jeg er også veldig glad jeg bor i Europa. Men- haha- morsomt at du innbringer akkurat temaet om TISSING! Jeg hadde nå litt mer alvorlige tanker i hodet, men okei. :p Er offentlige toaletter så vanskelige å finne da? Er jo bare å kjøpe en kaffe på en kafé og bruke toalettet der. Og bare så det er sagt: Jeg er også en sånn som pleier å bekymre meg for bekymringer ingen andre har, så da er vi iallfall to.:)
Fie: Var det det? Tyrkia virker fælt. Der ville jeg aldri reist.
Men så er det jo også et spørsmål: Har verden blitt verre/farligere med årene? Forsåvidt er jeg enig i det frigjorte synet ditt, men man vet aldri … hører jo stadig på nyhetene og tenker: er det mulig?!
ja.
Binka
7. mai 08 kl. 18:08
Reis på interrail, du! Jeg har gjort det mange ganger, første gang var jeg 17. Har man hodet på rett sted er det ikke så mye å være redd for - og det virker som om du er skrudd sammen mer fornuftig enn gjennomsnittet:-)
Interrailbilletten er, som du sier, et slags busskort - eller månedskort for tog i hele Europa. Både hovedrutene og de små lokaltogene rundt omkring. Og det er så mye fantastisk som bare venter på å oppleves.
Nå er jeg “satt” med jobb og lån og annen styggedom, men de interrailturene jeg gjorde som skoleelev og student (det er ikke så lenge siden, heldigvis) er noe av det beste jeg har gjort. Masse fine folk, kule steder, rare opplevelser. Man takler det aller meste, og vokser litt for hver dag.
Kos deg i russetida - håper den er bra!
Frøken Detektiv
8. mai 08 kl. 09:33
Hei på deg, Frøken Detektiv!
Selv om man har hodet på rett sted selv, står man fortsatt i fare å bli rammet av det at andre ikke har det på rett sted.
Men takk for tilliten!
Russetida er forresten ikke noe særlig.
Binka
8. mai 08 kl. 16:19
Jeg skal på interrail til sommern, cant wait!
Kristine
9. mai 08 kl. 12:09
man skal ikke tenke så mye på alt som kan gå gærent. det er jo nettopp da alt som er ille faktisk skjer. det er fakta. nesten! hvor mange ganger har du vel ikke tenkt at “dette går gærent” og så går det gærent? kanskje nettopp fordi man tenker at det går gærent. og alt dette fæle du nevnte kan like så gjerne skje nøyaktig der du bor. fæle mennesker finnes over alt. gjelder bare å være heldig og unngå disse. :) så: dra på interrail en gang! det er nok ei opplevelse. jeg veit jeg skal, iallfall.
line aurora
10. mai 08 kl. 02:38