Elefantene på glasset

Devendra Banhart: Jeg har kjøpt en liten ting til deg
Binka: Har du?
Devendra Banhart: Ja. Værsågod
Binka: Takk
[senere]
Elefant 1: Hvor er vi?
Elefant 2: Jeg tror vi er kommet til Elefantzonen!
Elefant 1: Ikke vær for optimistisk nå
Elefant 3: Jo men vi har det- se, der er Binka!
Elefant 2: Awesome
Elefant 3: Binka!
Elefant 2: Binka!!
Binka (ser seg rundt)
Elefant 1: Binka!!!
[enda […]


Filmfavoritter

Dette er en skikkelig kosepost. Den skal handle om film, de filmene som hittil, ved dags dato - 16. mai 2008 - har gitt meg noe spesielt, og rørt meg betydelig. Jeg ser ikke så veldig mye film. Når jeg først finner en jeg liker, kan jeg nemlig se den i evigheter. Om igjen og […]


Han som sykler bak deg

Jeg liker å sykle. Jeg liker å sykle på stien mellom trærne. Særlig når solstrålene sniker seg mellom greiene, gjennom bekken, som sykler gjennom seg selv, da liker jeg å sykle. Jeg hører på Beirut og sykler. Noen ganger sykler jeg fort, andre ganger litt saktere, henter alle disse inntrykkene, slik at jeg kan skrive […]


Bare blåbær

Grunnen til at jeg sliter sånn med å skrive teatermanus, er at jeg prøver å finne på en historie som aldri er blitt fortalt før. Og siden drama snakker i bilder, og jeg snakker med ord (det er denne fascinasjonen for bokstavene, klangene på ordene som snakker) låser jeg meg fast, snubler i banaliteten til […]


Russ som vokser på trær

Hvor mange russeknuter jeg har? Lurer du virkelig på det? Skal jeg svare? Okei, jeg har ingen russeknuter. Null! Fredag morgen hadde jeg egentlig tenkt å gjøre noe med dette da jeg ankom en time før skolestart (vi begynner kl. 9 denne dagen) for å tilbringe en time i et tre. Enkelt, tenkte jeg. Været […]


Thomas F’s nye bunad

Kjell Askilsens novellesamling Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten er den beste boka som er kommet ut i Norge de siste 25 årene, sier Dagbladet. Gratulerer, Kjell. Men hva skjer med det intetsigende omslaget? Dette er hva som i disse dager hender når jeg tar saken i egne hender i et ørlite skoleprosjekt:

I skrivende stund […]


Røykskyer

En liten fiktiv prosatekstidé som dukket opp da jeg ventet på toget:
Det var en varm dag. Jeg lå ute på gresset og så skyene drive forbi. Noen lignet på elefanter, andre på spøkelser. Det var midt på lyse dagen, så jeg ble ikke redd- tok bare en ny slurk av den iskalde flaska med eplesaft […]


«Aftenbladet merker at Kari Sabine Malmin har noe på hjertet.»
Stavanger Afteblad, 28/09-2007

MUSIKK BINKA HØRER PÅ

Leter du etter noe?

Einar Stray på Akvariet Kafé

einarstray190408.jpg

Einar Stray på MySpace

19. april 2008 setter en trøtt Einar Stray vannglasset oppå keyboardet og begynner å spille. Han hadde nesten ikke fått blund på øyet natta før, som nemlig hadde blitt tilbragt på et tog fra Sandvika til Stavanger. «Please don’t shoot me mr officer man» … alt er stille og alt er rolig … fiolinisten Philippe og cellisten Ofelia stryker frem toner med hver sin bue og en tidløs stemning hviler som tåke over den underlig nok merkelig lite folksomme kaféen. Jeg forstår ikke hvorfor. Kanskje Einar Stray er en sånn som ikke kan sove på fremkomstmidler i bevegelse … kanskje han kunne sovnet nå … det kunne han nok … og PLUTSELIG sier det BANG og vannglasset med alle sine dråper faller ned på gulvet etter å ha snublet i tangentene og gjør Einar Stray ille berørt; men han trosser det. Hva kan han vel gjøre? - Einar Stray svelger det - ikke vannglasset, for det er allerede tomt - men musikken fortsetter og det er en fin opplevelse å sitte og høre på. Glassets uforberedte akrobatikk syntes faktisk å ha satt en riktig så eksentrisk prikk over den artistiske i-en! Men stakkars Einar Stray er bare skuffa etter konserten. «Jeg synes det var kult det med vannglasset, jeg,» sier jeg og mener det. Men Einar Stray er veldig trøtt og jeg sier han må drikke kaffe. Kaffe er løsningen på nesten alle problemer. Jeg vet ikke om jeg skal gå eller om jeg skal guide det østlandske bandet rundt i Stavanger. Jeg vet ikke om Einar Stray skal sove eller om han skal drikke kaffe. Jeg vet ikke om trioen vil se Stavanger eller om de helst vil se innsiden av øyelokkene sine.
«Kan vi ikke gå til den Mannen som elsket Yngve-skolen?» bryter fiolinisten ut, og det var bra, for da gjør vi det.

Kongsgård videregående skole ligger fantastisk plassert i hjertet av vakre Stavanger. Hadde de hatt medialinje på denne skolen, skal jeg love deg at jeg hadde gjort mye for å gå her. Men på Kongsgård har de bare allmenn-greier, så da kan det være det samme. På en annen side er porten som omkranser den magiske film-lokasjonen åpen for alle en fin aprilkveld, så plutselig er vi inne i skolegården og trasker langs de gamle trærne; Ofelia med sine stilige pianotangent-skolisser og Philippe med en treffende replikk på lur: «Tennis? Tennis?! I frelseren Jesu Kristi navn, tennis? Har du fått AIDS, ellår?», og jeg ler av timingen og den gode uttalen.

Er det dette man kan komme til å gå glipp av når man dropper facebook? Grunnen til at møtet i det hele tatt fant sted, var nemlig denne. En beskjed på Øyafestivalen-veggen fra meg, en ny venn, og et hyggelig møte med stilige, kreative musikanter fra den andre siden av landet. Om ikke annet er Stray & co både på Urørt og MySpace. Lista for kommende konserter er i konstant endring. Sjekk dem ut en gang de spiller et sted nær deg, og du har en vakker og delikat musikkopplevelse i vente.

5 kommentarer

  1. fiolinisten til einar stray er faren min! :D
    og jeg gleder meg ufattelig mye til å oppleve dem på ny i oslo. forresten så skriver du nydelig, det var liksom fint flyt selv om det var komplisert på et vis, og det sliter jeg selv med å få til.

  2. emilie: hjertelig takk, emilie! jeg er glad du fant en fin flyt i dette, for ulempen med å skrive komplisert er faren for å ramle i den surrete fella. prøv å ikke tenke på innholdet. bare kjenn på følelsen du vil formidle og hvordan ordene høres ut. ikke spør deg selv «er dette forståelig?» - bare tenk: «jeg er en følelse som er iferd med å smyge meg inn i ordenes univers»

    men så lurer jeg fælt på hvordan den første påstanden din kan stemme …

  3. nettopp. du gav meg en sånn følelse.

    vel, det ble så en gang slik, at jeg ble datteren hans. men det skal da være svært vanskelig å få det til å stemme, biologisk sett!

  4. haha aww det hørtes koselig ut! :D

  5. Hihi… Einar har virkelig blitt kjendis:D
    Sitter her å leser den berømte elefantzonen, og plutselig dukker det opp en post om Einar, som jeg spilte i husband med for mange herrens år siden=) Fantastisk!

    Keep on writing, bloggen din er vakker!