Hvor mange lærere trengs for å skifte en lyspære?

Dette er latterlig. Jeg har snart ikke lenger ord for hvor kaotisk dette livet på videregående skole er. Jeg kommer på skolen til vanlig tid kl. halv 9 da det viser seg at vi i dag skulle begynne kl. 10. Jeg undrer meg over den mystiske muntlige oppgaven som dukket opp på It’s Learning i går og skulle fremføres i dag, men lærerne nevner den ikke med et kvekk. Jeg spør når vi får vite om vi kommer opp i muntlig eksamen, men læreren har 3 forskjellige datoer på papiret og sier hun ikke vet, hun skal spørre. Så slutter den tomsindige skoletimen 40 minutter før den skal, uten å ha hatt noe føre.

Jeg spør den ene av de fire lærerne hvor mange medieprosjekter vi skal ta med i presentasjonsmappa til eksamen. «Alle seks,» sier han. «Alle seks?» sier jeg. «Alle seks,» betrygger han. Senere kommer han bort til meg og sier: «Nei, to til fem var det visst». «To til fem,» sier en lærer i bakgrunnen. «To til fem,» sier jeg. «Okei, greit».

Igjen var 3 1/2 timer til neste time. I tillegg til de 40 minuttene til overs før lunsjpausen, var nemlig to fritimer før naturfagstimen i siste time, som jeg ikke en gang visste om vi trengte å være i. Jeg har veska full av bøker om filosofi, og en skole tom for kunnskap. Nå venter jeg bare på bussen for å komme meg vekk herfra.