Aldri prøv å skrive godt
Dette er et godt skriveråd: «Aldri prøv å skrive godt». Men det som er problemet med å sitere på denne måten, er at jeg aldri vet om jeg har funnet på det selv, eller om jeg har hørt det et sted. Det er frekt å ta noen andres ord og påstå det er sitt eget. Jeg lurer på om det virkelig var Heraklit som sa «Alt flyter» eller om det egentlig var en annen, bare at Heraklit hadde glemt at han ikke hadde funnet på det selv.
Poenget er at den som prøver å skrive godt, ender opp med å skrive forferdelig dårlig. Grunnen til at jeg skriver dette akkurat nå, er at jeg plutselig fant meg selv i besittelsen av å begynne å skrive enda noe nytt, enda et nytt skriveprosjekt, en novelle. Jeg begynte å skrive den med utgangspunkt i noe jeg observerte i underkant av to sekunder. Nå har jeg litt over to sider. Men jeg vet jo ikke hva dette er for noe. Hvordan skriver man en novelle? Jeg vet ikke! Det er ofte jeg ikke vet, og da tenker jeg at jeg skal finne frem en novelle som noen andre har skrevet og se om den gjør meg noe klokere. Men så, like fort som tanken streifet meg, dasker jeg den vekk igjen - for: nei! - jeg må ikke lese! Iallfall ikke under slike forhold. Jeg er iallfall redd for det, svært skeptisk, faktisk. Jeg er redd jeg vil overta en annen forfatters skrivestil. Det er den verste sykdommen en skribent kan få. For å unngå den, må du aldri prøve å skrive godt.
Problemet er balansen mellom å skildre noe for mye eller for lite. Jeg vil ikke kjede leseren, likt som jeg selv ofte kjeder meg når jeg leser (ikke alltid). Jeg vet ikke hvordan ting oppfattes, og jeg vet ikke hvor mange ord som trengs før et bilde er dannet i leserens hode. Jeg vil ikke skildre for mye, og ikke for lite. Jeg vil skape en mening, samtidig som jeg ikke vil fremstå som en påtatt forfatterstemme som tjadrer noe vrøvel som åpenbart er dustete oppspinn.
En slik trening får en riktignok gjennom lesing. Kanskje. Men jeg tør ikke ta sjansen. Jeg vil ikke få Erlend Loe SLASH Johan Harstad-syndromet. Jeg vil ikke skrive lange setninger bare fordi det er trendy. Jeg vil ikke skrive poetisk bare for å røre. Gjør jeg dette, gjør jeg samtidig et forsøk på å skrive godt. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Aldri prøv å skrive godt.
For det er når du ikke prøver å skrive godt at du glemmer at du skriver, og det er da du kommer under det bevisste - til underbevisstheten - og ned i intuisjonen, der det er spennende å skrive.
«Hei, ja, jeg skal ha en billett til underbevissheten, takk»
God tur.
12 kommentarer / RSS
Jeg syns også balansen mellom å ikke kjede leseren med for mange ord og å bruke nok ord til at jeg får skildret det jeg vil skildre er vanskelig.
Men akkurat det med Loe/Harstad, det trenger jo ikke være det at man skriver på en liknende måte fordi det er moderne. Det kan jo være at Loe og Harstad skriver på en måte som er i tiden så og si. Og vi er også i tiden og lar oss påvirke at den, slik de gjør.
fr.martinsen
2. jun 08 kl. 20:00
ja, det er jo moderne, og det er jo i vår tid, og vi lar oss påvirke. men det virker samtidig så uhyggelig. når jeg ser tilbake på alle epokene og stilene som har vært, får jeg inntrykk av at alle var så forskjellig - samtidig. men det jeg ikke kommer på, er at hver epoke varte i mange tiår, ofte flere hundre år. de ble også påvirket av hverandre, de i den samme tiden. men det er så vanskelig å forestille seg…
«Når vi tenker nåtiden som noe som skal eksistere, så eksisterer den ennå ikke. Og når vi tenker den som eksisterende, er den allerede fortid» (Henri Bergson)
Binka
2. jun 08 kl. 20:18
Og samtidig som de var i samme tid så var de jo på en måte ikke det. Jeg leste biografien om Suzannah Ibsen og tenkte på hvordan hun tenkte på hjem-laging, veldig minimalistisk før minimalismen kom til oss noen tiår senere. Eller, Kristiania-bohemen og mormor, de var ikke akkurat i samme tid. Nå sporer jeg litt av men.
fr.martinsen
2. jun 08 kl. 20:38
det der er et veldig godt poeng, og det er ofte det som skiller gode og dårlige skrivere, og selv merker jeg det ofte ganske lett om noen prøver å skrive godt. også det med balansen mellom å skildre for mye og for lite, det er så vanskelig å få til, det er det som avgjør om jeg gidder å lese en bok eller ikke, naturligvis.
jeg tror egentlig at jeg selv er litt for flink til å prøve å skrive godt, jeg tror ofte jeg er for kritisk. men enkelte dager mister jeg ordforrådet mitt (jeg tror ikke jeg har et så godt ordforråd, egentlig), det er det som bestemmer hvorvidt jeg er i såkalt «skrivehumør» eller ikke. det er lett å være så redd for å skrive en klisjé at det blir det også. det er også lett å prøve å virke mer filosofisk enn man egentlig er. jeg babler.
emilie
2. jun 08 kl. 21:06
Jeg tenker ikke når jeg skriver. Det gjør jeg først når jeg har skrevet ferdig og leser gjennom teksten.
emelie
2. jun 08 kl. 21:13
Et veldig godt poeng og et bra innlegg! ^^
Ellers kjempe fin blogg også! :D
Camilla
2. jun 08 kl. 23:49
Du er flink du Binka :) Jeg skjønner ikke alltid hvor du får den kreative skrivelysten din fra, for hver gang jeg prøver å skrive noe, så.. ja så legger jeg mac’en fra meg igjen etter kort tid. Fortsett sånn som du gjør ^^
Suzanne
3. jun 08 kl. 01:28
Æh. Stresset. Det ble mange tanker i hodet på en gang. Jeg skriver alltid uten å tenke videre over det, og så leser jeg over det én gang for å sjekke etter skriveleifer. Da ser jeg gjerne at jeg har skrevet “fint” femti ganger, og prøver å bytte dem litt ut. Men jeg tror altså ikke at jeg prøver å skrive bra. Kan du gi meg et eksempel på Erlend Loe/Johan Harstad-syndromet? Jeg er hypokonder selv på ord-lidelser.
Trine.
3. jun 08 kl. 04:58
Jeg er veldig enig i det du skriver. Jeg klarer aldri å skrive noe bra, om det på en måte er på “kommando” (noe som har vist seg å være en litt dårlig egenskap, hvert fall når det kommer til stykket der jeg er nødt til å skrive en skolestil) - jeg kan kun skrive bra når jeg virkelig føler at jeg må. Setter jeg meg ned og tenker at: nå skal jeg skrive noe skikkelig bra! så kommer jeg ingen vei, og ender bare opp med å bli skuffet over meg selv mens jeg tenker: Kan jeg i det hele tatt skrive?
Neda
3. jun 08 kl. 09:14
Hvor ble det av designspalten….og spalten on gadgets? …fikk plutselig en liten overdose av literatur nå….
:-(
vil ikke skrive navn
5. jun 08 kl. 16:34
fr.martinsen: avspor gjerne. jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener, men jeg antar det er at det kan finnes mange forskjellige uttrykk innenfor en epoke? det håper jeg virkelig, men det at det store flertallet IKKE er det, bekymrer meg.
emilie: jeg tror det er bra å være kritisk. det er mer når man lar være å være kritisk at man prøver å skrive godt, for da tror man at man skriver godt, fordi man prøver så hardt og ikke er kritisk. dermed blir det man skriver bare dårlig.
emelie: det kan funke for noen.
Camilla: tusen takk for det :)
Suzanne: takk, Suzanne :D ikke gi opp. hold on, be strong!
Trine: det med å bruke det samme ordet flere ganger sliter jeg også med av og til, særlig når jeg skal skrive formelle mailer.
med erlend loe/johan harstad-syndromet mener jeg å skildre de bittebittesmå tingene, gjerne de tingene som er fine og ting som er bra, eller stygge ting som blir skildret som om de var fine, og ting som blir skildret gjennom øynene på karakterer som virker som de kjeder seg: postmodernistiske karakterer, som er naive, og BABLER. jeg merker ofte jeg skriver slik selv, i noveller og sånn. da blir jeg sint på meg selv. den forbaskede postmodernismen. når det er sagt er jo det johan harstad og erlend loe skriver tidvis bra, men jeg føler det krever mye tålmodighet og lesertrening.
Neda: jeg tror dette har litt med trening å gjøre. men jeg vet ikke.
«if it doesn’t come bursting out of you in spite of everything, don’t do it» (charles bukowski, so you want to be a writer?)
vil ikke skrive navn: under kategorien “duppeditter” er duppedittene fortsatt samlet. interessene mine varierer og for tiden bryr jeg meg lite om gadgets. mail meg gjerne hvis du vet om noe spennende som jeg ikke vet om. jeg er alltid interessert i spennende ting, men nå oppsøker jeg sjelden tekno-nyheter uten at de oppsøker meg.
det er ikke min jobb å underholde deg, det er din jobb å underholde meg med dine kommentarer:) ha en fin dag
Binka
5. jun 08 kl. 18:10
Det er ikke bare skriving det gjelder. Jeg tenker for eksempel på folk i min bransje, skuespillere, som vil presse ut flest mulig følelser på scenen, jo flere tårer du klarer, jo bedre. Kanskje gjelder det de fleste yrker, egentlig. Men vi er mennesker, og vil være flinke til det vi gjør, hele tiden.
Prinsesse Lea
11. jun 08 kl. 23:34