Da jeg var liten ville jeg bli astronaut

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut, selv om jeg var hun lille jenta som aldri ville ta karusellene på tivoli. Enten var jeg ei skikkelig pyse, eller så var jeg bare utrolig smart. Jeg visste at vi ikke kom oss noe sted av å snurre rundt på den måten.
I natt kom den første […]

Trafikalt grunnkurs

Vi sitter rettet mot en tavle, det er som å være tilbake på skolen igjen. Kjørelærer-personen har gått ut for å hente mer kaffe, han fungerer bedre som barrista enn som kjøre-foreleser. Utenfor er det en skjerm som viser kollisjoner. Plastikkdukker kjører inn i vegger og brekker nakken. De knekker som pepperkaker. Kollisjonsputene spruter ut […]

Metteur en scène

I juni 2010 skal hele KHiO samles her, i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka.
«Hun forteller deg hva hun drømmer om - og det er kanskje enda mer privat enn hva som skjer med deg i det virkerlige livet.»
Dette sa Virrvarr om meg under Tordenbloggens første runde. Folk liker å lese om drømmer! Det er bra, […]

Binka trenger din stemme!

Hjertet hamrer fortere. Et elefanthjerte hamrer saktere, men selv dét dundrer en del når en ny pulje står klare for avstemning på Tordenbloggen. Er jeg med i denne? Er jeg? Er jeg? Jeg scroller ned, og ned, og ned, og der er jeg! Elefantzonen. Du-dunk!
I dag kan du stemme på meg *ta-daa!* (og mange andre […]

E der någen i Aberdeen? del III

Så var det denne Aberdeen-saken min. Det går urovekkende tregt. Jeg klarer ikke helt å finne melodien som jeg vil bruke. Ja, for alle vet at selv journalistikk er som å skrive musikk. Jeg tror noe av problemet er at saken er så personlig for meg. Og selv om den ferdige artikkelen skal være et […]

Pose?

Nei takk! Jeg har handlenett!
På fredager, i den lokale dagligvarebutikken, er det egne posepakkere. Sikkert fint for de slitne som kommer rett fra jobb, og som i tidenes løp har trukket seg lengre og lengre ned i verdens kaninpels og sluttet å undre seg over den magiske flosshatten som verden kommer fra. Jeg er helt […]

Å flyte på havet

Nå har jeg ikke blogget på lange tider. Jeg tenker det er på tide å vende tilbake. Det har virket så overflødig å brøle skriftlig i offentligheten i det siste. Jeg har ikke hatt ord. Den rytmen som vi vanligvis bruker når vi skriver, den har ikke vært der.
Alt flyter. Det føles som om jeg […]

«Aftenbladet merker at Kari Sabine Malmin har noe på hjertet.»
Stavanger Afteblad, 28/09-2007
«At the Closerie des Lilas I sat in a corner with the afternoon light coming in over my shoulder and wrote in my notebook. The waiter brought me a café crème.»
Ernest Hemingway
Bloggurat

Personlighetstype

Click to view my Personality Profile page

«It's all the same urge, the same expression, the same message. Some day, it might come out graphically, another day, it'll come out in words.»
Lawrence Ferlinghetti

Metaundervisning på trykk

Husker du innlegget jeg skrev på onsdag? «Metaundervisning» ble godt mottatt i bloggosfæren hvor det ble plukket opp av både Sonitus og Hildring blant tilbakeping-tjenestene.
Men kriteriene for å komme på trykk i avisen pleier å være noen ganske andre. Der skal man helst være kort og konkret, og egentlig ikke kritisere noe; bare observere og si at «dette er jeg LITT imot» men «egentlig så gjør det ikke så veldig mye». Slike leserinnlegg som ville gitt god karakter på skolen fordi de er så korrekt oppbygd.
Men jeg prøvde meg likevel- og likevel som jeg sendte det inn til Stavanger Aftenblad; kom det på trykk!
Skoledebatt er visst i vinden som aldri før. Nå skal det bli spennende å se om noen som sitter hjemme og leser avisa på fredagsettermiddagen legger meke til meg, og vil ofre en tanke til å sende inn et svar.

12 kommentarer / RSS

  1. Gratulerer! Og jeg er helt enig med det du skrev i essayet også. Jeg husker at nå skal dårlige lærere få sparken - da sier jeg at da er det ikke mange lærere igjen i Norge…

  2. Nææh!! Så GØYYYY!!! Lucky you! :)Men det var da også vel fortjent! :)

  3. Så kult! Innlegget var jo kjempebra, så det skulle bare mangle.. Lykke til, håper du får masse svar og kommentarer tilbake :)

  4. Så kult at du har fått det på trykk :) Du er flink til å skrive, og det har du alltid vært ;) Men jeg merker at du skriver på en helt annen måte nå enn du gjorde før. Morsomt å se utviklingen.

  5. Jeg trenger forresten ikke å være anonym lenger. Glemte bare å skrive inn adressen. Beklager det :)

  6. Elisabeth Iskrem: Jeg lurer på om det er flere av de gode i andre land. Hvorfor kan de ikke møtes, på internasjonalt lærer-treff og utveksle erfaringer som andre interessegrupper gjør?

    snupijenta: takk for det.

    Jannekake: Det håper jeg også! Noen skikkelig krasse der lidenskapen bare spruter! Jeg skal holde dere oppdatert. Håper ikke noen spytter på meg på gata. Eller, egentlig håper jeg det, for det ville vært veldig idealistisk.

    Monica: Så spennende at du kommenterer skriveutvikling hos meg! Du er jo den som har fulgt min bloggerutvikling lengre enn de fleste.
    Hva mener du er annerledes?

  7. Å si at du skriver på en HELT annerledes måte var vel å ta litt hardt i. Det jeg mener er at du skriver mye “proffere”, samtidig som det ikke blir kjedelig. Se på deg da! Du får jo artikler på trykk i aviser og greier. Det er bra gjort. Du skriver på en spennende måte. Kanskje du skriver dypere nå enn før? Æsj, det er vanskelig å forklare. Men en ting er sikkert: du og din side er unik :)

  8. Monica: Det var godt å høre! Man må alltid sikte høyt! :) Bloggen din er også blitt skikkelig fin! Jeg følger deg i RSS-leseren.

  9. Gratulerer!
    Ja, det var an bra tekst.

  10. Jeg setter pris på kommentaren, Naitzel!

  11. Enig med Monica. Du skriver bedre enn før. Du har aldri skrevet dårlig, men temaene og innleggene er både bedre og dypere. Jeg husker den tida Elefantzonen var en “vanlig” blogg, som blant annet handlet om kaninen Snurre, men de siste årene har den hevet seg høyt over hverdagslige sutreblogger. Gratulerer med tekst å trykk, det er alltid noe som motiverer.

  12. Det er gledelig å høre at dere mener jeg utvikler meg! Det er alltid meningen. Når det gjelder kaninen Snurre (ekstremt smigret over at du husker ham forresten!) så var jo han jo en veldig spennende karakter fra min verden som jeg syntes var verdt å skildre. Om jeg fortsatt hadde hatt kjæledyr ville jeg nok skrevet om dem også. Antageligvis i en mer filosofisk sammenheng - f.eks, hva skiller menneskene fra dyrene?; har dyr selvbevissthet?; har dyr drømmer og lengter etter å være lykkelige slik som vi mennesker? - Men det ville jo fortsatt vært en post om kaninen Snurre. Eller gullfisken Leif. Men du har rett: jeg ville aldri skrevet om hverdagslige emner som jeg gjorde i gamle dager uten at jeg ville fortelle om noe MER, som skjulte seg BAK dem. Hvorfor, vet jeg ikke. Det er en evolusjon jeg ikke har oversikt over. Men jeg er takknemlig for at du synes den går riktig vei! Det er det som teller.

binka på twitter