E der någen i Aberdeen? del I

Foto: Bård Bjørknes Gundersen

Jeg har kommet hjem fra Aberdeen med fylte notatboksider og bilder. Forfattercoatchen min hadde gitt skuespiller Bård oppdraget å stjele kameraet mitt av og til for å være litt Binka-fotograf. Det klarte han bra! Men det var helst bak kameraet jeg befant meg, og de kommende dagene vil skal skrive på fortellingen om hvordan det var å reise ut på tur med teaterteamet, skuespillerne og de oversatte ordene mine - på engelsk! Hva skal skje nå?

Hvis du fikk med deg sist gang jeg snakket om Aberdeen, husker du kanskje at jeg fortalte om mitt finansielle eksperiment. Kunne Stavanger Aftenblad være interessert i at jeg skrev for dem om det jeg var i ferd med å oppleve, og de betalte flyreisen? Jeg ville likt å lese noe slikt. Men de sa nei. Det var fortsatt et nei da jeg skrev forrige Aberdeen-posten. Men så, like før avreisen, fikk jeg mail fra redaktøren i Stavanger Aftenblad. Nå sa de JA! Heldigvis! Nå trengte jeg ikke å være flau over å fremstå som en stalker-forfatter, besatt på å overvåke teksten sin i Aberdeen. Jeg hadde et ærend. Nå kunne jeg bare skylde på avisa. :)

Jeg møtte Stavanger Aftenblad i dag. Utviklingsredaktøren. De bytter lokaler i disse dager. Foran inngangen sto en trailer. Det var litt rot. Men med en gang jeg entret lokalet slo bare det ekstreme interiøret mot meg. For et fabelaktig sted! Glassflater, kule lys, et ekstremt stort rom, fullt av folk som trykket på tastaturer og tittet på skjermer. Sine egne skjermer, og denne GIGASKJERMEN midt på veggen som tidligere helst må ha blitt assosiert med CNN og BBC. Men her var det altså en slik hos Stavanger Aftenblad. Hjelpe meg. Jeg fant en råkul, rund sofa, satte meg ned og stirret omkring meg.

Det som kom ut fra møtet var at vi skal starte med et blogginnlegg. På Aftenbladet.no finnes det noen blogger. Det finnes fotballspillere og direktører, og kanskje snart finnes det meg. Etter det første innlegget, som skal handle om Aberdeen, kan det hende jeg får lov til å vedlikeholde bloggen i Elefantzonen-stil. I Aftenbladet er det helst menn på 40+, så det at jeg både er ung OG kvinne er ikke bare bra, men bra-bra! Og dette var avismannens egne ord.

En bekymring er likevel om Aftenbladet-bloggen vil spise opp Elefantzonen. Og det er ingen uforskyldt risiko. Jeg har grublet mye på hvordan den kan løses. Elefantzonen kan jo ikke forsvinne (her unngår jeg bevisst å ikke bruke ordet dø). Antagelig vil Elefantzonen bare fortsette å være det stedet jeg poster det meste, både notater og det som ikke passer seg på Aftenbladet-bloggen. Kommentatorskaren trenger derfor ikke bekymre seg for å bytte plass, for det skal ikke være nødvendig. Istedet bør det være Aftenbladet-leserne som må være beredt, for her kommer en ny stemme!