Å flyte på havet

Nå har jeg ikke blogget på lange tider. Jeg tenker det er på tide å vende tilbake. Det har virket så overflødig å brøle skriftlig i offentligheten i det siste. Jeg har ikke hatt ord. Den rytmen som vi vanligvis bruker når vi skriver, den har ikke vært der.

Alt flyter. Det føles som om jeg har vært på en båt. Men det har vært vindstille. Det er vondt når det er sånn. Nesten som å få bind for munnen og bli frastjålet alle sine kulepenner. Hvor ble språket mitt av? Men jeg tror også det er litt sunt. Jeg tar skrivingen svært alvorlig. Nå har jeg fortøyd meg tilbake. Det skjer jo så mye spennende i bloggosfæren for tiden. Jeg vil være med! Rydd plass! Unnskyld, kan jeg få lov til å stå på tå og titte over her for å se hva som skjer? Hallo? Takketakk!

Ikke at jeg tror jeg kommer til å vinne Tordenbloggen i år heller. Men nå som min pulje sikkert snart er klar for å motta stemmer (jeg skal gi dere et vink!), må nesten Elefantkvinnen også komme frem fra palmene og bli med på moroa! Det kan jo hende jeg får noen nye lesere. Jeg pleier ikke å få med meg resultatet før lenge etter det hele er ferdig uansett. Vet ikke hva som er greia med det… Besynderlig.

Noen ganger føles det som om Elefantzonen er en øde øy på blogghavet. Det er jo fint! Men jeg merker meg det, og jeg tenker på det når jeg flyter rundt på det stille havet. Det er jo ganske fascinerende. Tross alt har jeg jo ganske mange lesere! Jeg ser dere på statistikken - hallo! Hyggelig. Her har du adgangsbillett til dyrehagen. Vesenet under det treet heter Binka. Hun er en forfatter.

… Eller kanskje dette er en isbre… Brrr…hm.

Av og til hører jeg summing i walkie-talkien min fra sivilisasjonen langt der ute, men jeg forstår ikke stort. Det er så mye pinging frem og tilbake. Jeg pinger aldri noen andre bloggere. Lurer på hvorfor. Det er så mye som blir skrevet! Det er kult når man henger med i svingene og surfer oppå bloggebølgene. Men når man setter seg ned på stranda for å hvile, eller som meg - blir skvulpet til en øde øy, eller isbre (!), er det hele litt overveldende. Men så er jo også bloggsfæren allerede proppfull av utagerende mennesker som mener noe om ALT.

Vet du ikke at fire femdeler av alle problemene i livet vil forsvinne hvis vi bare setter oss ned og er stille?

Men det er ikke noe i veien med det. Vi følger vår indre stemme. Så får vi alle andre også til å følge den indre stemmen vår. Velkommen, stig på, denne vei.
Jeg skal nok få vinden tilbake i håret jeg også.