Leste «Viss bøkene blir utan elefantar» av Einar Økland i ei av norskbøkene mine i går. Tenkte med en gang på deg, sier han.

Jeg skulle ønske det var jeg som hadde skrevet dette diktet, men det er ikke meg, men mannen til høyre på bildet fra 1983. Dette er Einar Økland. Einar Økland var sentral i Profil-kretsen, så jeg vet ikke hvor kul han egentlig er. Utvilsomt var han iallfall så heldig å få Gyldendalprisen i 2007. Diktet «Viss bøkene blir utan elefantar» er hentet fra samlingen «Mellom himmel og jord, vers vrette og vrange» fra 1986. Det er en stor ære for meg å presentere dette fantastiske elefantdiktet for alle mine kjære lesere på Elefantzonen.com:

Viss bøkene blir utan elefantar

Då blir det trist å lese.
I ei skikkeleg bok er det alltid
minst ein elefant.
Sjølv om ingen oppdagar den.

Om elefanten ikkje viser seg
utanpå boka eller i første kapitlet
er ikkje så farleg.
Du forstår nok det er fordi
han unngår sånne stader.
Han likar å vere i fred
med tankane sine.
Derfor held han seg også
unna dei siste ti - femten sidene.
Det plar ofte vere så mykje bråk der
ei bok held på og skal slutte

Men djupt inne
i boka,
dit elefantjegerane ikkje finn vegen
dit berre ein
og annan
sniklesar kjem,
der

kjem han stundom til syne
når du står lenge
heilt roleg.

Og ser du ingenting
kjenner du likevel på deg
at inne i tjukna
like roleg som du
står elefanten
og følgjer deg med dei små augo sine
Ser ikkje du elefanten
ser elefanten deg.

I dei bøkene
der elefantlesarane reikar.

Dette er helt fantastisk. Jeg kan nesten ikke tro hvor fantastisk treffende det både beskriver meg som person, som blogger, skribent, og ikke minst Elefantzonen, at jeg skriver Elefantzonen, og at jeg vil skrive bøker, og dette handler om bøker og elefanter, - og nettopp en akkurat slik elefant. En elefant som liker å være i fred med tankene sine, og som bare kommer til syne når du står helt rolig. Selv om du ikke ser henne, ser hun deg. Jeg kan ikke forstå at dette diktet har eksistert hele mitt liv, og at jeg først etter 18 år og 10 måneder oppdager det. Takk, Indigo.

Devendra Banhart: Jeg har kjøpt en liten ting til deg
Binka: Har du?
Devendra Banhart: Ja. Værsågod
Binka: Takk

[senere]

Elefant 1: Hvor er vi?
Elefant 2: Jeg tror vi er kommet til Elefantzonen!
Elefant 1: Ikke vær for optimistisk nå
Elefant 3: Jo men vi har det- se, der er Binka!
Elefant 2: Awesome
Elefant 3: Binka!
Elefant 2: Binka!!
Binka (ser seg rundt)
Elefant 1: Binka!!!

[enda senere]

Binka: … og sÃ¥ syntes jeg de snakket til meg
Devendra Banhart: Elefantene på glasset?
Binka: Ja. «Binka,» ropte de. «Binka …»
Devendra Banhart: Å, dét
Binka: Hæ, har du også merket det?
Devendra Banhart: Ja ja- mange ganger

En liten fiktiv prosatekstidé som dukket opp da jeg ventet på toget:

Det var en varm dag. Jeg lå ute på gresset og så skyene drive forbi. Noen lignet på elefanter, andre på spøkelser. Det var midt på lyse dagen, så jeg ble ikke redd- tok bare en ny slurk av den iskalde flaska med eplesaft som sto ved min side, og drømte videre.
På terassen satt mamma og røykte og så rett fram. Jeg hadde bestandig bedt henne om å slutte, men hun hørte aldri på meg. Hun sa bare at jeg ville forstå da jeg ble eldre. Og så var det ikke mer snakk om det. Kanskje mamma røykte for å drømme seg vekk hun også, i skyene - sine egne skyer. Når hun blåste ut, dukket det opp nye elefanter og spøkelser, men de var fra mammas munn og nese - og de var grå. Dessuten forsvant de så mye fortere. Jeg fikk liksom ikke tid til å drømme - og plutselig var de borte. Jeg tenkte at mamma umulig kunne ha godt av å ha så mange grå elefanter og spøkelser inni seg. «Du vil forstå når du blir eldre,» sa hun bare og røykte videre.

Det pøsregner ute, like mye som det gjør i videoen til Kents nye singel “Ingenting”, den eneste forskjellen er bare at i musikkvideoen er det elefanter. For det er det ikke utenfor. Iallfall ikke utenfor mitt vindu. Er det noen utenfor ditt?

Kanskje de kommer 15. oktober. Da kommer iallfall Kents nye album «Tillbaka Till Samtiden». Men da har det kanskje også sluttet å regne.

Eller, nei. Det slutter nok aldri å regne.

I går, søndag, skrev nærmest samtlige aviser om elefanten Nandas søndagstur i Trondheims gater. Elefanten tilhører Sirkus Angora som ankom Trondheim denne helgen. Da var det vel bare på sin plass at den gosselige skapningen hadde lyst til å ta seg en spasertur som firbent turist i den nordlige kulturbyen.

Nada skal ifølge Dagbladet ha holdt seg på fortauet, mens VG skriver at hun løp midt ute i veien. Men uansett hva som virkelig var faktum, sørget ikke snabeldyret for noen frykt eller ødeleggelser. Det hele ble bare en eneste morsom hendelse. Jammen sprer elefanter mye glede rundt seg!

Dermed kan man konkludere med at elefantene på sirkus slettes ikke lider noen nød men bestemmer seg gjerne for å ta seg en søndagstur midt under rengjøringen til kveldens store show. Torturering? Sult? Nei, elefantene har alltid kontrollen. I norske bygater som i asiatiske jungler.

(foto: VG, Aud Elise Werkland)

Hvordan tror du det er å være en elefantunge? Liten, ynkelig og usikker på hva den lange nesa di egentlig skal brukes til, blir ikke verden akkurat enklere når moren din forsvinner ut i intet. Da kan det være fint å bli plukket opp av en barnehage for elefanter. Endelig har foreldreløse elefantunger noe å tute hurra for!

Den spesielle barnehagen ligger i Sri Lanka, og finansieres av besøkende turister. Her får elefantungene mat og omsorg, og sprader lykkelige rundt i gjørma sammen med likesinnede, små kjemper. En av dem har til og med mistet et øre. Det ble spist av en sulten leopard i jungelen når moren ikke var til stede for å passe på. Men hva hadde egentlig skjedd med henne da?

Den stakkars elefantmoren kan ha gått på en mine, eller blitt skutt av krypskytere. Sistnevnte er imidlertid lite trolig når kun et fåtall av elefantene i dette området har støttenner, og hverken huden eller kjøttet kan brukes til noe nyttig. De som troligere har gjort mange elefantunger foreldreløse, er bøndene, som skyter elefantene som forsyner seg av avlingene deres.

Det at disse avlingene ligger der elefantene alltid har funnet mat, har tydeligvis ingenting å si… Jeg er dypt rystet.

Relaterte saker: Må slakte elefantfamilier, Dagbladet.no

Når en elefant med bein i nesa blir lei av å bli beglodd i en fornøyelsespark, tar den seg gjerne en tur på restaurant. Men når middelaldrende fruer er ute på byen samtidig, er det fort gjort å komme til skade for å løpe dem ned.

Det var en restaurant i Sør-Koreas hovedstad som fikk det ærverdige besøket av de store snabeldyrene i dag. Riktignok gjennom vindusveien, som ikke ble oppfattet som en elegant entré blant restaurantens kelnere.

Så snart elefantene hadde kommet seg innenfor restaurantens fire vegger, begynte de med ominnredningen, og kastet stoler og bord til sides for å gjøre klar til dans på det nylanserte dansegulvet.

Det sies at servitørene ikke var så glade i å danse, og fant det dermed best å gjemme seg inne på toalettet så lenge.

Da elefantene hadde stelt i stand noe liv på restauranten, bar det ut i gatene igjen. De koste seg mens de løp om kapp i trafikkerte gater, var på epleløst i diverse hager, før en av elefantene ved et uhell kom til skade for å løpe ned en 52 år gammel dame.

- Plutselig åpenbarte det seg en elefant fra ingensteds og dyttet henne med snabelen. Hun falt ned på bakken og jeg hoppet for å komme meg unna, forklarte venninnen.

For øyeblikket befinner fruen seg på sykehus, og den klumsete elefanten lover å sende blomster og de varmeste unnskyldninger og bedringsønsker. Dyret uttaler senere at det han egentlig mente å gjøre, var å hilse på den fine damen siden han syntes hun hadde så flotte sko.

Snart kom politiet og noen særdeles fristende gulrøtter som ledet inn i en kasse som umiddelbart ble lukket og sendt tilbake til fornøyelsesparken.

Elefantene ser på utflukten som en hyggelig miljøforandring og gleder seg til å komme tilbake ved en senere anledning. Men da lover de å ikke hilse på noen.

Link: VGs vinkling av saken

MAGASINET på Dagbladet.no publiserte tirsdag en hjerterystende artikkel om hvor tallrike elefanter er i de sørligste delene av Afrika. Nå må kanskje hele elefantfamilier slaktes fordi det ikke er plass nok til dem.

å redde elefantene har lenge vært et heftig diskusjonstema blant myndigheter, vitenskapsmenn og dyrevernere. Man har alltid fått et inntrykk av at elefanter er nær utryddelse og stadig minker i antall på grunn av krypskytere og salg av elfenben. Vi har avstått fra å kjøpe disse, og elefantene har blitt fredet for å berge dem fra samme skjebne som mammutene. Men nå viser det seg at menneskeheten igjen har klusset med naturen. Og for øyeblikket er det trangt om plassen på de sørafrikanske savannene.

Det er Kruger National Park i Sør-Afrika som huser de fleste av Sør-Afrikas 17 000 elefanter. Dette er over halvparten av alle elefantene i Afrika, og veksten er på ca 5% per år. I 1994 hadde parken omtrent 7500 elefanter, mens de i dag har minst 13 000. Og når alle giraffene, løvene og resten av Afrikas dyrebestand også har rett til et trygt liv i nasjonalparken, begår det nå stor strid om hva som bør gjøres.

Sånn som situasjonen har utartet seg er elefanter i så store mengder en trussel for både seg selv og omgivelsene. De utrydder sjeldne tresorter ved å rive dem ned eller spise dem opp. Og pga sitt store matinntak, blir det mindre mat og ødeleggelser av livsviktige områder for de øvrige artene.

“Turistenes biler kjører slalåm mellom dynger av elefantmøkk i veiene, og trafikken korker seg rundt elefanter som står og henger.”

Hva kan gjøres?
Fagfolk mener at det beste for elefantene vil være å skyte hele elefantfamilier, selv om dette vil bli et grufullt syn. Elefantvennene raser og kommer opp med alternative løsninger:

FLYTTING: Noen av elefantene blir flyttet til mer plassrike nasjonalparker andre steder i Afria.
Problem: Elefantene er svært hjemmekjære og krysser gjerne hele kontinentet for å komme seg hjem igjen etter en ufrivillig flytting til et nytt hjem de ikke føler seg hjemme i.

PREVENSJON: En vaksine gis til hunnelefantene for å begrense fruktbarheten. Denne løsningen knyttes det sterke håp til nå, men den kan ikke brukes til å minke antall elefanter, bare begrense at antallet stiger.
Problem: Elefantkuene må merkes etter hvert som de har blitt vaksinert. Markeringen gjøres med radiosender som vil gjøre operasjonen til en dyr affære.

UTVIDE OMRåDENE: Utvide nasjonalparken slik at den blir enda større, rommer enda mer mat og kan bli et mer romslig hjem for elefantene og de andre dyrene som bor der.
Problem: Det tar tid, og områdene som nasjonalparken utvides med blir ikke nødvendigvis miljøer der elefantene vil trives.

Dermed er det en svært vanskelig sak dyrevernerne og nasjonalparkens regi står ovenfor. Den umenneskelige tanken om å skyte deler av den overflødige elefantbestanden, er for fagfolkene den beste løsningen for å få en umiddelbar forbedring i miljøet.

Samtidig kan også denne handlingen ha negative konsekvenser. Parkens gode rykte kan bli ødelagt, og turistene skremt vekk.

Jeg for min del er mest engstelig for de stakkars elefantene. Det er en skam at menneskene alltid skal lage problemer. Og enda verre når de skaper problemer for forsvarløse elefanter, som ikke fortjener å få menneskelig galskap innblandet i sin naturlige livsstil.

Imidlertid synes jeg prevensjon hørtes ut som en fornuftig idé. Kostnadene får man heller tåle som en lærepenge for at man aldri skal klusse med naturen.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/04/12/428631.html

Elefantene hadde vært urolige hele dagen. Og kort tid etter bar det opp på en ås med turister på ryggen.

Ved morgengry 2. juledag begynte elefantene, som arbeider med elefanttrekking for turister i Khao Lak, å hyle. Elefanteier Dang Salangam var veldig overrasket over elefantenes urolige oppførsel ettersom de aldri har oppført seg sånn før. Men etter noen timer roet de seg igjen.

Roen varte ikke lenge, og en knapp time senere begynte de nervøse elefantene å skrike igjen. Nå uten noen planer om å slutte. De skrek og skrek og skrek…

Kort tid etter begynte de å løpe. Hverken Dang Salangam eller kona hans klarte å roe dem ned, og elefantene med turister på ryggen på en rolig, trivelig elefanttur, begynte plutselig å løpe inn i jungelen og opp på en ås.

På sidelinjen sto noen elefanter som ikke var i arbeid ennå i kjetting og ventet. Også disse begynte å oppføre seg urolig og klarte omsider å rive seg løs fra kjettingene. Like før de forsvant inn i jungelen klarte Dang Salangam å få dem til å slenge noen turister opp på ryggen. Og så løp også disse elefantene opp på åsen, noe som reddet livet til rundt 12 utenlandske turister da vannet skylte 1 km inn på land, men ikke nådde åsen der elefantene var.

Flinke elefanter! (Men det visste vi jo fra før).

Men helt allminnelige elefanter er de ikke. De er filmstjerner.

Flodbølgen i Sørøst-Asia førte til store ødeleggelser. Bygninger har blitt knust til pinneved og tusenvis av mennesker har blitt drept. Hele verden er i sorg, men alle prøver likevel å hjelpe til så godt de kan. Alt fra Apple, MSN og Microsoft til artister og elefanter.

Elefanter, ja.
Seks hann-elefanter som i fjor spilte i storfilmen “Aleksander den store” har i ledelse av eieren Romthongsai Meephan begitt seg ut på redningsarbeidet utenfor Khao Lak i Thailand hvor de gjør en nyttig jobb med å løfte tunge deler av bygninger mer skånsomt enn en gravemaskin ville klart, samt ta seg problemløst frem på de gjørmete veiene.

Det er fint at de sterkene elefantene blir brukt til noe så viktig som de også egner seg så bra til.

Hvem det nå enn er som setter dem ut, finnes det falske rykter om elefanter. Her skal vi en gang for alle avkrefte dem, så du bør nok lese denne artikkelen.

1. Elefanter er blå.
Elefanter er ikke blå! Hvor dette ryktet har kommet fra er umulig for meg å si, men det er ikke sant. Hvor mange ganger har du vel ikke sett blå elefanter i tegneserieblader osv? Elefanter er grå. Og det finnes heller ikke noen som er rosa.

2. Elefanter er fæle dyr som dreper folk.
Har du hørt på maken? Fæle dyr? Nei, dette er helt totalt feil. Elefanter er noen meget intelligente dyr som forsvarer seg hvis noen gjør noe mot dem som de ikke liker så godt. Og alle kan jo være litt sure en gang iblant… Jeg har dessverre ikke undersøkt dette helt, men mennesker dreper vel hverandre minst like mye som elefanter dreper mennesker, og da har ingen rett til å si at elefanter er livsfarlige.

3. Elefanter er tunge og trege.
Helt feil. Elefanter kan løpe i 40 km/t og har flate og store føtter som gjør at de heller ikke etterlater seg særlig dype spor. De er kanskje tunge, men fort kan de virkelig løpe!