Søstrene Grene er nesten som en tullebutikk - prisene er jo latterlige! «Hallo, koster denne tingen virkelig bare 1 krone og 22 øre? Men jeg har ikke 22 øre, jo.» Og vi har heller ingen anelse om hva vi skal bruke tingen til. Det var nesten som da vi solgte stein og sand i barnehagen. Men vi vet at vi må ha det. Vi må i hvert fall SE på det. Og ta på det. Jeg dabber en sprettball, den farer avgårde. En pynteting som henger fra en snor … hm, den var underlig … Jeg åpner en krukke og titter oppi. Ekkoooo… Men så setter jeg lokket på plass. Jeg trenger ikke dette. Jeg trenger bare å se på det.

Likevel, en sjelden en gang, så er det noen saker jeg tenker at jeg trenger. Disse tingene er notatbøker, SELVSAGT, og vi vet jo alle at jeg trenger disse tingene. Ja, hvem trenger vel ikke en resirkulert notatbok, selv om den bare inneholder 32 sider? Det er en notatbok- den koster 4 kroner og 77 øre - og ja, du hørte rett - den er virkelig resirkulert.

Les videre »

Da Elisabeth skrev om sine egne notatbøker, utfordret hun blant andre meg til å gjøre det samme. Jeg skal gi deg notatbøker, jeg! «Tell me that you want those kind of things that money just can’t buy!» Ja, det kan jeg fortelle deg! Det jeg vil ha er fred, kjærlighet og inspirasjon. Jeg vil ha ideer og mot og vilje til å ta notatene fra notatbøkene og forvandle dem til ordentlige bøker. Kanskje nettopp derfor er det at min største andel materialistiske eiendeler nettopp er notatbøker!

Les videre »

ARK bokhandels notatbøker er ekle, klumpete og blasfemiske. Om de ikke er sånn ringperm-aktige, så er innfatningen så stiv og ubøyelig; et design som ser forholdsvis greit ut når boka er lukket, men notatbøker skal ikke være lukket. Det er klart. De skal skrives i, helst konstant. Ergo er notatbøker som ikke muliggjør og motiverer til konstant bruk, bortkastede. Bortkastet tid og faktisk penger; de få du brukte på en notatbok fra bokhandelen ARK. Det er ikke mye penger angivelig investert – du kan faktisk få opptil 3 ARK-notatbøker til prisen av én Moleskine – men sett i gang og skriv i en av de 3 ARK-bøkene dine, og du vil erfare at du ikke en gang vil orke å fullføre den første. Den er så bleik. Så lite lekker. Håpløst.

Når jeg nå tar deg med videre til avsnitt to i denne notatbok-refleksjonen vil jeg presisere at jeg er en vaskeekte ikke-materialist fra dypt i mitt hjerte. En notatbok er for meg ikke et område for snobberi, men en spirituell portal fra den materielle verden til ideenes verden. Det er ikke bare-bare. Men det er ikke dermed sagt at skrivepapir trenger å koste for å være godt.

Les videre »

Etter det ble kjent at Van Gogh, Picasso, Ernest Hemingway og Bruce Chatwin brukte noe veldig lignende de legendariske notatbøkene ‘Moleskine’ en gang tilbake i historien, har produsentene i italienske Modo e Modo stadig gjort nye forsøk i å fornye seg for å trekke nye brukere.

Stadig mer blir Moleskine elsket og æret for sitt smarte design og kulturhistoriske tyngde. Vi har sett den i ulike størrelser og fasonger, som reporterblokk og dagbok, med akvarellpapir, lommer, storyboard og reiseguide. Cahiers, en tynnere og billigere variant med litt mindre kostbart omslag laget av papp, har tidligere blitt variert i en variant av naturlig sandfarge. Som regel er Moleskine svart. Men den er også dukket opp i rødt, men da bare som dagbok i ’special edition’.

Les videre »

Du skal kjøpe julegave til Binka. Hva kjøper du? Jo - en Moleskine notatbok. Dette var tydeligvis moren min skarp nok til å tenke seg frem til, så på julaften lå det en innepakket bok under treet.

Vel og bra det. Men det var da julepapiret gikk av og plastikkfolien var fjernet at det startet. Jeg hadde funnet en defekt Moleskine…

Vel, det var ikke akkurat sånn at den var oppskrapt eller luktet vondt eller hadde ruter istedet for linjer. Egentlig var den fullt brukbar, og fortsatt mye mer perfekt enn notatbøker flest. Det var bare det at noen av sidene hang litt fast og var ikke like bladvennlige som de tidligere Moleskinene mine. Styrken på linjestrekene var dessuten sammenliknbart sterkere enn normalt. Den var ikke helt som de andre Moleskinene denne her Moleskinen.

Les videre »

Skulle bare ha meg en ny notatbok, jeg, og ruslet inn i bokhandelen for å finne noe passende.

Jeg har alltid hatt en eller annen forkjærlighet for notatbøker, og kjøper dem gjerne - selv om jeg allerede har nok av innbindinger å fylle ordene mine med. Men denne gangen var jeg ikke ute på snurr. Jeg trengte virkelig en liten notatbok. Jeg hadde så lyst til å kunne skrive hvor enn jeg var.

Og så plukket jeg med meg en billigvariant og spaserte for å betale. Du vet, de der små oransje. Helt ok den, tenkte jeg, det trengte jo ikke å være noe kunstverk jeg skulle skrible ned mine egne kunstverk i. Men jeg skulle snart oppdage at det kunne godt være det likevel!

Med lange blikk har jeg ofte passert disse svarte notatbøkene hos bokhandelen. Disse svarte, dyre, som til tross for hundrelappen man må ofre for et eksemplar, tydelig har noe ganske magisk over seg.

Les videre »