Leste «Viss bøkene blir utan elefantar» av Einar Økland i ei av norskbøkene mine i går. Tenkte med en gang på deg, sier han.

Jeg skulle ønske det var jeg som hadde skrevet dette diktet, men det er ikke meg, men mannen til høyre på bildet fra 1983. Dette er Einar Økland. Einar Økland var sentral i Profil-kretsen, så jeg vet ikke hvor kul han egentlig er. Utvilsomt var han iallfall så heldig å få Gyldendalprisen i 2007. Diktet «Viss bøkene blir utan elefantar» er hentet fra samlingen «Mellom himmel og jord, vers vrette og vrange» fra 1986. Det er en stor ære for meg å presentere dette fantastiske elefantdiktet for alle mine kjære lesere på Elefantzonen.com:

Viss bøkene blir utan elefantar

Då blir det trist å lese.
I ei skikkeleg bok er det alltid
minst ein elefant.
Sjølv om ingen oppdagar den.

Om elefanten ikkje viser seg
utanpå boka eller i første kapitlet
er ikkje så farleg.
Du forstår nok det er fordi
han unngår sånne stader.
Han likar å vere i fred
med tankane sine.
Derfor held han seg også
unna dei siste ti - femten sidene.
Det plar ofte vere så mykje bråk der
ei bok held på og skal slutte

Men djupt inne
i boka,
dit elefantjegerane ikkje finn vegen
dit berre ein
og annan
sniklesar kjem,
der

kjem han stundom til syne
når du står lenge
heilt roleg.

Og ser du ingenting
kjenner du likevel på deg
at inne i tjukna
like roleg som du
står elefanten
og følgjer deg med dei små augo sine
Ser ikkje du elefanten
ser elefanten deg.

I dei bøkene
der elefantlesarane reikar.

Dette er helt fantastisk. Jeg kan nesten ikke tro hvor fantastisk treffende det både beskriver meg som person, som blogger, skribent, og ikke minst Elefantzonen, at jeg skriver Elefantzonen, og at jeg vil skrive bøker, og dette handler om bøker og elefanter, - og nettopp en akkurat slik elefant. En elefant som liker å være i fred med tankene sine, og som bare kommer til syne når du står helt rolig. Selv om du ikke ser henne, ser hun deg. Jeg kan ikke forstå at dette diktet har eksistert hele mitt liv, og at jeg først etter 18 år og 10 måneder oppdager det. Takk, Indigo.

Suffer for Fashion. Denne herlige sangen fra Of Montreal dedikeres til alle smarte luringer der ute som synes mote er teit, tullete og tåpelig. I know we suffer for fashion or whatever! Hva er alt dette styret med å lide - og hvorfor gjør vi det sammen; i kollektiv? Let’s all melt down together - Together! Det er en rar verden. It’s not supposed to happen like that…

Glem ikke å få med deg albumet «Hissing Fauna, Are You the Destroyer?» fra mesterlige Of Montreal. Disse folka gir meg en god følelse av at verden ennå bobler av noe rart og smart, noe. I en sterk grad av fascinerende, og på sin særegne måte intelligent, gir Of Montreal en slags alternativ, samtidslitterær opplevelse gjennom sine tekster, farget med sære lyder og neonfarger. Undersøk dem nærmere - særlig også sangen «Gronlandic Edit», og du vil få deg en lyrisk overraskelse. Jeg tuller ikke. Det er helt sant - alt sammen! Altfor sant. Skummelt treffende og illustrerende for vår postmoderne tilværelse. Kanskje inspirasjon til en novelle?

(fortsettelse…)

En søndag i fortiden / Kan jeg ta bilde av deg? / Neivel, okei.

Søndag den niende var en ordentlig søndag. En søndag der jeg vasket klær, vasket gulv, ryddet, støvsugde, fikk unnagjort ting, en søndag der jeg etterpå kunne drømme meg vekk med polaroidbilder på Flickr. Jeg deltok også i polaroidkamemeraauksjoner på eBay - og jeg vant! Pris: 40 kr + frakt (ca. like mye som kameraet selv). Dermed var jeg kommet i en så nostalgisk kaffe-kos-kopp-retro-Amelie-stemning at jeg jeg faktisk hostet opp et lite dikt, for så å avslutte det hele med en direkte gåsehudgivende Led Zeppelin-konsert på NRK3.

Hvorfor finnes egentlig 2007? Jeg mener … ikke for å høres ut som en gammel tante men … hva er det som ikke var bedre før?

Diskutér gjerne.

polaroidkamera kjøpes
på eBay
av meg

jeg venter på postmannen
som har det
med seg

en katt vil jeg også ha
som jeg kan
ta bilde av

mens den filosoferer og
tenker og ser
på meg

den blir ikke flau av
å bli fanget
på foto

slik som mennesker blir
vi blir flaue
av slikt

selv om katten er det mest
sjenerte
dyret

av oss alle.

(fortsettelse…)