Da jeg var liten ville jeg bli astronaut

Da jeg var liten ville jeg bli astronaut, selv om jeg var hun lille jenta som aldri ville ta karusellene på tivoli. Enten var jeg ei skikkelig pyse, eller så var jeg bare utrolig smart. Jeg visste at vi ikke kom oss noe sted av å snurre rundt på den måten.
I natt kom den første […]

Trafikalt grunnkurs

Vi sitter rettet mot en tavle, det er som å være tilbake på skolen igjen. Kjørelærer-personen har gått ut for å hente mer kaffe, han fungerer bedre som barrista enn som kjøre-foreleser. Utenfor er det en skjerm som viser kollisjoner. Plastikkdukker kjører inn i vegger og brekker nakken. De knekker som pepperkaker. Kollisjonsputene spruter ut […]

Metteur en scène

I juni 2010 skal hele KHiO samles her, i den gamle seilduksfabrikken på Grünerløkka.
«Hun forteller deg hva hun drømmer om - og det er kanskje enda mer privat enn hva som skjer med deg i det virkerlige livet.»
Dette sa Virrvarr om meg under Tordenbloggens første runde. Folk liker å lese om drømmer! Det er bra, […]

Binka trenger din stemme!

Hjertet hamrer fortere. Et elefanthjerte hamrer saktere, men selv dét dundrer en del når en ny pulje står klare for avstemning på Tordenbloggen. Er jeg med i denne? Er jeg? Er jeg? Jeg scroller ned, og ned, og ned, og der er jeg! Elefantzonen. Du-dunk!
I dag kan du stemme på meg *ta-daa!* (og mange andre […]

E der någen i Aberdeen? del III

Så var det denne Aberdeen-saken min. Det går urovekkende tregt. Jeg klarer ikke helt å finne melodien som jeg vil bruke. Ja, for alle vet at selv journalistikk er som å skrive musikk. Jeg tror noe av problemet er at saken er så personlig for meg. Og selv om den ferdige artikkelen skal være et […]

Pose?

Nei takk! Jeg har handlenett!
På fredager, i den lokale dagligvarebutikken, er det egne posepakkere. Sikkert fint for de slitne som kommer rett fra jobb, og som i tidenes løp har trukket seg lengre og lengre ned i verdens kaninpels og sluttet å undre seg over den magiske flosshatten som verden kommer fra. Jeg er helt […]

Å flyte på havet

Nå har jeg ikke blogget på lange tider. Jeg tenker det er på tide å vende tilbake. Det har virket så overflødig å brøle skriftlig i offentligheten i det siste. Jeg har ikke hatt ord. Den rytmen som vi vanligvis bruker når vi skriver, den har ikke vært der.
Alt flyter. Det føles som om jeg […]

«Aftenbladet merker at Kari Sabine Malmin har noe på hjertet.»
Stavanger Afteblad, 28/09-2007
«At the Closerie des Lilas I sat in a corner with the afternoon light coming in over my shoulder and wrote in my notebook. The waiter brought me a café crème.»
Ernest Hemingway
Bloggurat

Personlighetstype

Click to view my Personality Profile page

«It's all the same urge, the same expression, the same message. Some day, it might come out graphically, another day, it'll come out in words.»
Lawrence Ferlinghetti

Status quo

Et lite ord
er større enn en sang

Jeg må sette av tid til å
se på skyene
holde for ørene

sukke dypt
fra lungene

Jeg kan aldri bli som dere

Jeg merker det
når det henger seg
opp i vinduskarmen

Det er godt å stirre
på ingenting

In Treatment

En tv-serie er som en evigvarende film. Det er ganske fascinerende. At tv-serier i tillegg har gått fra middelmådighet og klisjé til en egen kunstform er også en positiv sak, som i tillegg er godt synlig i den amerikanske serien «In Treatment», en helt annerledes såpeopera. Hver episode består av en samtale, en dialog. Og hele serien foregår i ett og samme rom. Bare på fredager bytter de rom.

Hverdagsuken har fem dager, og i «In Treatment» møter vi psykiateren Paul (spilt av Gabriel Byrne) og fem av hans pasienter, en for hver dag. Mandag er det Laura, tirsdag er det Alex, onsdag er det Sophie, torsdag er det Jake og Amy, og fredag er terapeuten selv i samtale med sin egen terapeut, Gina. Der får vi et overblikk over terapeutens egen opplevelse av sine pasienter. Vi får også et klarere inntrykk av Paul som for det meste ellers i uka sitter stiller og stiller spørsmål. Og lytter. Jeg lytter også. Jeg lytter også på fredager.

Les videre »

Han som sykler bak deg

Jeg liker å sykle. Jeg liker å sykle på stien mellom trærne. Særlig når solstrålene sniker seg mellom greiene, gjennom bekken, som sykler gjennom seg selv, da liker jeg å sykle. Jeg hører på Beirut og sykler. Noen ganger sykler jeg fort, andre ganger litt saktere, henter alle disse inntrykkene, slik at jeg kan skrive om dem, og kanskje skape noe verdifullt. Noen ganger blir jeg påminnet om at når jeg sykler sakte, kan det være at noen kommer og tar meg.

Jeg er konstant redd. Jeg er redd i folkemengder, og jeg er redd når jeg er i skogen. Jeg er redd om morgenen og jeg er redd om kvelden. Jeg ser ikke så veldig mye skummel film. Likevel er jeg redd, for livet er en film, og man vet aldri. Det kan være det som gjør livet moro, men det kan også være det som gjør livet farlig, og det er ikke moro.

Les videre »

Dødstyggisen

((((((((((kjør forsiktig))))))))))

Greit.
Da skriver vi igjen.
For vi lever jo fortsatt. Men det, dét, kjære venn, er slettes ingen selvfølge.
Host, host! for å klarne stemmen. Jeg mener … szzzhhhrr szzzhrr, for å skjerpe skriveredskapet.

Les videre »

Paranoia / Turer i mørket

«Jente (18) er savnet. Hun ble sist sett søndag kveld. Politiet er i kontakt med eieren av en grå varebil hvor jentas notatbok er blitt funnet … »


Les videre »

binka på twitter