Helgen 20. til 21. september er det Bokfest i Oslo. Jeg visste ikke om dette før Elisabeth IC spredte det gode budskap via Twitter. Det var det bra at hun gjorde!

Men jeg skal være ærlig. Egentlig pleier jeg ikke å være utpreget litteraturinteressert. Jeg vil riktignok - i fare for å gjenta meg selv - bli forfatter (jada, jada). På en annen side har jeg ikke lest halvparten av forfatterne på bildet over! Men jeg har jo hørt om dem, mange ganger, og jeg vet at det ville være veldig interessant å høre dem lese opp fra bøkene sine, se dem i intervjuer, samt å samle opp litt forfatter-energi fra et flukende nytt og råflott operahus stappfullt av småsprø skribenter. For ikke snakke om Elisabeth og meg!
- Og kanskje deg?

Ikke sjelden føles det som om alle bor i Oslo, eller med nær tilgang til hovedstaden. Jeg vet ikke hvor stor prosentdel av leserne mine som holder til der, men jeg tipper den er ganske stor. Så om alt går som planlagt ville det være like moro og nesten enda bedre å treffe noen av alle dere der ute som vi kjenner fra bloggsfæren! Vi kan utveksle kommentarer uavhengig av Wordpress, beskue snodige forbipasserende, drikke rødvin, utveksle notatbok-erfaringer og gå på kafé! Jeg er spent på interessen rundt dette!

Når jeg skriver dette innlegget har jeg ikke konfrontert noe videre med min med-vestlandske potensielle reisekompanjong, men jeg satser på at det eneste spørsmålet her er om flere hyggelige litteratur-nysgjerrige vil henge seg på. Jeg for min del ser ingen grunn til å la helgen 20. til 21. september gå til spille på noe som umulig kan bli like spektakulært som den spennende kulturbegivenheten i Oslo! Så hva sier du?

Programmet

(fortsettelse…)

Et lite stykke utenfor markedsplassen i sentrum av gamlebyen ligger et magisk sted jeg fant på nettet da jeg prøvde å finne ut om det var noe moro å gjøre i Krakow. Snart var jeg der. Massolit Books! En engelskspråklig bokhandel med secondhand-bøker om religion, kultur, sosiologi, sosialantropologi, språk, historie, i tillegg til populærlitteratur og fiksjon - men kanskje aller best - filosofi!

Jeg klatret opp på en stol og begynte å studere sakene.

(fortsettelse…)

I dag, for 19 år siden, ble sjelen min bosatt i en bollete babykropp, søndag 23. juli 1989 klokken 00:35. Av og til, når jeg ser meg selv i speilet, dypt, dypt inn i øynene, føler jeg at jeg ser noen andre enn meg selv. Som om jeg tenker, «er det slik jeg er i dette livet, en 19-årig ungjente. Jeg som en gang var så vis og gammel. Nå er alt begynt på nytt igjen.» Hvem er jeg egentlig? Livet jeg har nå, fyller 19 år. Det kan hende at jeg har vært 19 år mange ganger før, men aldri før som meg. Jeg er 19 år. Dette er mitt siste år som tenåring, men likevel det første året i resten av mitt liv. Mot ettermiddagen reiser jeg til Krakow for å kjøpe Moleskine-bøker, drikke billig vin og gå på bokkaféen Massolit Books. Etter et par dager reiser vi til Warszawa, for så å kjøre til den lille byen i Nord-Polen hvor besteforeldrene mine bor. Kanskje er det der Julenissen egentlig kommer fra? Og vi som har misforstått hele tiden. Se at alderen min ser seg selv i speilet. Kanskje fyller jeg ikke 19 år i dag, men 91! Uansett har jeg bursdag. 23. juli. *konfetti* Ha en fin dag, alle mine lesere!

Tenk deg at lyset forsvinner. Helt mørkt. Alt forsvinner, rives ut av hendene på deg; varmen, maten, vannet. I butikkene er det ikke mer mat igjen, alt er stengt; som visket ut fra jordas overflate, som om det aldri virkelig har eksistert. Tenk deg dette. Tenk så på deg selv i en sådans situasjon. Du. Hva vil du gjøre? Du vil fortsatt være her. Jeg også. Vi vil bare ha hverandre og kreativiteten vår igjen. Hva skal vi gjøre?

Jeg og Devendra Banhart satt på kaféen AlleTiders i Sandnes da to unge menn var på vei forbi, men valgte heller å sette seg ned med oss for å prate om livets store mysterier.

(fortsettelse…)

I’m home from Berlin, but if I could choose, I’d rather like to stay. I’ve never been so sad leaving a place, and I’ve never felt so happy, like I did in Berlin. Unconsciously I didn’t eat meat all week. I almost didn’t sleep, and I almost didn’t shop. But the personal amound I got from meeting all this incredible people, is more than I could ever imagine.

(fortsettelse…)

Godt nyttår, alle mine kjære venner og lesere (dere er jo venner dere også). Jeg har vært borte i en uke. Har dere savnet meg? Okei, det er kanskje litt uhøflig å spørre om, så jeg skal ikke. Den uka jeg har vært borte, har jeg rukket å lese nesten hele Sofies Verden (minus 49 sider som jeg skal snappe opp de neste, betraktelig kaldere, dagene). Jeg har vært på Tenerife; det har vært varmt og året har rukket å bli 2008. Hva synes vi om det? (Tar en slurk fra tekoppen og skriver videre). Ja, hva er egentlig Det?

Det begynner saktens å gå opp for meg at dette er mitt nittende leveår, og jeg blir nervøs, for jeg har aldri vært nitten år før, jeg har knapt blitt atten, jeg har knapt blitt sytten, jeg… Verden har heller aldri vært i året 2008 før, så det er også nytt. Verken vi eller verden vet hva som skal skje, hvor lang tid det vil ta før det skjer, eller om det vil skje noe i det hele tatt.
Hva da?

Vi (dvs. mine foreldre og jeg) reiser til syden bortimot hvert nyttår (av og til jul også) så det er ikke så veldig revolusjonerende i seg selv. Det har på en måte blitt vanlig. Når det er nyttår sier kelnerene “hola”, det er nyttår når palmetrærne lyser og når det plutselig er parfymebutikker overalt; overalt maser de om at jeg skal kjøpe solbriller av dem, og det er lakner istedet for dyner, vann på flaske istedet for vann på springen og i det hele tatt - sol, vamt og fint vær. Det er nyttår. Såklart! Og nissen, han går i badebukse og kjører vannslede. Slik er det bare.

(fortsettelse…)

Et blått og behagelig flysete hos Lufthansa tar oss vekk fra et grått og vått sommer-Rogaland. Likevel reiser vi ikke for å søke ly i finansbyen Frankfurt, men for å rekke det neste flyet, til flyselskapet Lot, som tar oss med videre østover, og litt sør, mot det endelige reisemålet; den kulturhistoriske middelalderbyen i Sør-Polen: Krakow.

(Flere bilder)

(fortsettelse…)

Morgenene i søreuropeiske byer tror jeg er fantastiske! Når jeg tenker på det kan jeg nesten kjenne croissantlukten langt inn i bihulene. Duften av ferske bakevarer! Og hva er klokka? Den er ikke en gang åtte! Men likevel er vi der, - og det er du også, du og jeg, min kjære leser, - og vi spaserer gjennom den helt spesielle stunden der tiden er i ferd med å våkne til en ny dag. Morgenstunden! Jeg skal fortelle litt om morgenstunden, jeg. Dette er nemlig en tid som ikke så mange vet om.

(fortsettelse…)